For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

INTERESSANT: Marius Holm i Bellona mener norsk-kinesisk teknologiutveksling er meget interessant. Han håper Norge kan bidra med fullskala renseanlegg for kullkraft i Kina.

Kina åpner for norsk miljøteknologi

Norsk teknologi for fangst og lagring av CO2 kan havne i Kina. Klimaforhandler Lu Xuedu er begeistret for tanken.

Publisert Sist oppdatert

– Vi samarbeider gjerne med Norge om denne teknologien. Fangst og lagring av CO2 er svært interessant for Kina, sier Lu til NTB.

Norge er allerede i dialog med kineserne, men foreløpig har ingen konkrete prosjekter sett dagens lys. Ifølge Lu er det innledet tilsvarende forhandlinger med Japan og Australia. I tillegg utreder Kina på egen hånd om teknologien er gjennomførbar.

Lu Xuedu var denne uken i Norge i forbindelse med klimakonferansen CC8 i Sarpsborg. Han er en av Kinas sjefforhandlere i FN-forhandlingene om en ny og forpliktende klimaavtale.



– Veien å gå

Den enorme veksten i kinesisk økonomi gjør at energiforbruket i det veldige landet ventes å eksplodere de nærmeste årene. Og når rundt 90 prosent av energiproduksjonen kommer fra kullkraftverk, sier det seg selv at miljøutfordringene blir store.

– Kina har en kullbasert økonomisk vekst og svært høye utslipp per omsatt krone. Samtidig har de ambisjoner om å løfte befolkningen ut av fattigdom og vil aldri gå med på klimatiltak som begrenser økonomisk vekst, sier nestleder Marius Holm i Bellona til NTB.

– Nettopp derfor er teknologiutveksling veien å gå. Det ville være veldig bra om Norge kunne sørge for fullskala renseanlegg ved ett eller flere store kullkraftverk i Kina innen for eksempel 2015, sier Holm.



– Tar ansvar

Uten at store utviklingsland som India og Kina er med på en ny internasjonal klimaavtale, vil en slik avtale være av begrenset verdi. Utfordringen ligger i at verken India eller Kina aksepterer like strenge klimaforpliktelser som vestlige land.

– Det er rimelig. Derfor bør de rike landene ta regningen. Samtidig er India og Kina sterke nasjoner som begge bør være med å dra lasset, sier Holm.

Lu Xuedu sier Kina er beredt til å ta ansvar og skrive under på klimaavtalen som skal erstatte Kyoto-protokollen.

– Vi deltar i klimaforhandlingene og er jeg er veldig optimistisk med tanke på å få på plass en ny avtale. Vi har allerede sagt at vi vil redusere energiforbruket per produsert enhet med 20 prosent fra 2005 til 2010. Det gjør vi på egen hånd, uten forpliktende avtaler, sier Lu, som mener økt energieffektivisering er svaret for Kinas del.

– Vestlige land forstår at energiforbruket vårt er nødt til å øke og at det fortsatt vil være kraftig vekst i vår økonomi. Samtidig skal energieffektiviten vår bli vesentlig bedre, lover Lu.


Powered by Labrador CMS