Lever på mat de finner i søpla
Tre av medarbeiderne under årets TenOase spiser bare mat fra søppeldunker. Da får de nemlig mer penger å gi i kollekt.
– For meg startet det hele da det gikk opp for meg hvor mye mat som kastes, samtidig som så enormt mange mennesker nesten ikke har råd til mat i det hele tatt.
Ordene renner nesten ut av Astrid Helene Erlandsen, når hun snakker om sitt forhold til dumpster diving, eller konteinersvømming som det også kalles. Ettersom hun med egne øyne har sett hvor mye mat butikker kaster når de stenger for kvelden, har engasjementet hennes økt betraktelig. Hun fortsetter:
– Det er snakk om helt fin mat som ikke har gått ut på dato. Flott kjøtt, pålegg, meieriprodukter og mye annet. Egentlig er det jo bare trist, sier hun.
Annen motivasjon
Det var i løpet av året på ACTA bibelskole i Stavanger at hun og medelevene begynte å dumpstre, som de selv kaller det. For de fleste som dumpstrer handler det både om å spare penger, men også for å poengtere hvor mye mat som går til spille. Astrid Helene, Mikal Sæbø og Alexander Oscar Andersen forteller om en ekstra motivasjon for å lete etter mat i konteinere om natten.
– Jeg har gitt mye mer i kollekt etter at jeg begynte å dumpstre, forteller Mikal Sæbø.
– Nå bruker jeg mindre penger på mat og da har jeg mer penger å gi vekk til andre formål, som for eksempel kollekten i menigheten jeg går i, fortsetter han og legger til:
– Pengene forsvinner fort, så det er like greit å gi dem vekk når jeg har dem, ler Sæbø.
– På det mest aktive har jeg spart mange tusen kroner i måneden, forteller Erlandsen.
Ber til Gud før de «dumpstrer»
– Før vi drar ut om kvelden, ber vi til Gud. Vi ber om at vi skal finne mat, og tror dette også er en av måtene Gud forsørger oss på.
– Det var en gang vi skulle grille og vi hadde veldig lyst på pølser. Da vi kom til butikken var konteineren full av pølser som ikke hadde gått ut på dato. Jeg tror det henger sammen. Gud svarer når vi ber, sier Astrid Helene Erlandsen.
Ulike reaksjoner
– Av og til møter vi butikksjefer og de reagerer forskjellig. Noen smiler og sier hei, andre rynker nok litt på nesa. Enkelte butikker har begynt å skjære opp og ødelegge maten de kaster. De tror nok at de taper penger på at vi tar maten, men vi uansett hadde ikke kjøpt så fint kjøtt for egne penger, det hadde blitt for dyrt, forteller Alexander Oscar Andersen.
De to andre sier seg enige.
– En gang var det en butikksjef som skrudde på lyset utenfor butikken for å hjelpe oss, forteller Sæbø, før kameraten avbryter.
– Å, jeg trodde han skulle skremme oss jeg.
De blir stille før de bryter ut i latter.
– Nei, det er ikke godt å vite, sier Andersen.
Ringte politiet
En gang gjengen var på jakt etter mat, møtte de på noen som ble veldig provosert av det de gjorde. Da ringte de til politiet og spurte om råd.
– Politiet ba oss om å roe ned situasjonen, og gå derfra. Vi kunne heller komme tilbake senere og hente maten, var beskjeden vi fikk, forteller Erlandsen. Hun ler og forteller:
– Dagen etter kjøpte vi en bukett blomster som vi hang på døra der de bodde med en lapp og beklaget hvis de opplevde det ubehagelig, samtidig som hun presiserer av dumpster diving er lovlig.
– Samtidig skjønner jeg jo at enkelte kan bli skremt hvis de plutselig møter en gjeng som henger ved en konteiner midt på natten. Det ser jo litt rart ut, skyter Mikal Sæbø inn.
– Vi har lommelykter, hansker og ikke de fineste klærne på oss, så vi er litt av et syn, ler han.
– Men på Oase dumpstrer vi ikke, for her får alle medarbeidere gratis mat, avslutter Sæbø. DAGEN
Ordene renner nesten ut av Astrid Helene Erlandsen, når hun snakker om sitt forhold til dumpster diving, eller konteinersvømming som det også kalles. Ettersom hun med egne øyne har sett hvor mye mat butikker kaster når de stenger for kvelden, har engasjementet hennes økt betraktelig. Hun fortsetter:
– Det er snakk om helt fin mat som ikke har gått ut på dato. Flott kjøtt, pålegg, meieriprodukter og mye annet. Egentlig er det jo bare trist, sier hun.
Annen motivasjon
Det var i løpet av året på ACTA bibelskole i Stavanger at hun og medelevene begynte å dumpstre, som de selv kaller det. For de fleste som dumpstrer handler det både om å spare penger, men også for å poengtere hvor mye mat som går til spille. Astrid Helene, Mikal Sæbø og Alexander Oscar Andersen forteller om en ekstra motivasjon for å lete etter mat i konteinere om natten.
– Jeg har gitt mye mer i kollekt etter at jeg begynte å dumpstre, forteller Mikal Sæbø.
– Nå bruker jeg mindre penger på mat og da har jeg mer penger å gi vekk til andre formål, som for eksempel kollekten i menigheten jeg går i, fortsetter han og legger til:
– Pengene forsvinner fort, så det er like greit å gi dem vekk når jeg har dem, ler Sæbø.
– På det mest aktive har jeg spart mange tusen kroner i måneden, forteller Erlandsen.
Ber til Gud før de «dumpstrer»
– Før vi drar ut om kvelden, ber vi til Gud. Vi ber om at vi skal finne mat, og tror dette også er en av måtene Gud forsørger oss på.
– Det var en gang vi skulle grille og vi hadde veldig lyst på pølser. Da vi kom til butikken var konteineren full av pølser som ikke hadde gått ut på dato. Jeg tror det henger sammen. Gud svarer når vi ber, sier Astrid Helene Erlandsen.
Ulike reaksjoner
– Av og til møter vi butikksjefer og de reagerer forskjellig. Noen smiler og sier hei, andre rynker nok litt på nesa. Enkelte butikker har begynt å skjære opp og ødelegge maten de kaster. De tror nok at de taper penger på at vi tar maten, men vi uansett hadde ikke kjøpt så fint kjøtt for egne penger, det hadde blitt for dyrt, forteller Alexander Oscar Andersen.
De to andre sier seg enige.
– En gang var det en butikksjef som skrudde på lyset utenfor butikken for å hjelpe oss, forteller Sæbø, før kameraten avbryter.
– Å, jeg trodde han skulle skremme oss jeg.
De blir stille før de bryter ut i latter.
– Nei, det er ikke godt å vite, sier Andersen.
Ringte politiet
En gang gjengen var på jakt etter mat, møtte de på noen som ble veldig provosert av det de gjorde. Da ringte de til politiet og spurte om råd.
– Politiet ba oss om å roe ned situasjonen, og gå derfra. Vi kunne heller komme tilbake senere og hente maten, var beskjeden vi fikk, forteller Erlandsen. Hun ler og forteller:
– Dagen etter kjøpte vi en bukett blomster som vi hang på døra der de bodde med en lapp og beklaget hvis de opplevde det ubehagelig, samtidig som hun presiserer av dumpster diving er lovlig.
– Samtidig skjønner jeg jo at enkelte kan bli skremt hvis de plutselig møter en gjeng som henger ved en konteiner midt på natten. Det ser jo litt rart ut, skyter Mikal Sæbø inn.
– Vi har lommelykter, hansker og ikke de fineste klærne på oss, så vi er litt av et syn, ler han.
– Men på Oase dumpstrer vi ikke, for her får alle medarbeidere gratis mat, avslutter Sæbø. DAGEN