Dobbelt-kommunikasjon
Er KrF for eller imot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven? Det er det ikke helt lett å bli klok på, og sannsynligvis er partiet ikke helt sikre selv.
I går våknet vi opp til nyheten fra Vårt Land om at KrF avlyser kampen mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven som ble vedtatt i 2008.
– Vi må forholde oss til det politiske landskapet slik det er, forklarte partiets nestleder i avisen. Sosiale medier fyltes raskt opp av lykkeønskninger og «velkommen etter»-meldinger fra ledende personer i andre politiske partier.
Men i god tid før lunsj sendte KrF ut en pressemelding med tittelen «KrFs syn på ekteskapet endres ikke». Der argumenterer den samme Eriksen det med at ikke foreligger noen ny politikk fra KrF når gjelder de juridiske rammene rundt homofiles samliv.
Så hvem er det som har rett? Og hvorfor kommuniseres det to tilsynelatende motstridende syn fra partiet? Til og med fra samme person i partiledelsen.
Det som i alle fall er hevet over tvil, er at formuleringen om at «KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom mann og kvinne i lovverket» er tatt ut fra det nye forslaget til partiprogram som Eriksen la frem på tirsdag. I stedet er blant annet følgende tekst tatt inn:
«KrF vil utrede en ordning der samliv mellom to voksne mennesker reguleres i en samlivslov og sikre trossamfunnenes rett til selv å definere ekteskapet og hvem de ønsker å vie.»
«Samliv mellom to voksne mennesker»? For oss låter det en smule annerledes enn «ekteskapet mellom mann og kvinne», som det heter i gjeldende program. Førstnevnte betegnelse høres rett og slett kjønnsnøytral ut, spør du oss.
Vi regner med at Dagrun Eriksen også ser den forskjellen. Hvordan hun da kan sende ut en pressemelding om at KrFs syn står fast?
Eriksen vil helt sikkert argumentere med at dette er nødvendig for å sikre trossamfunnenes rett til selv å velge hvem de vil vie. Engasjementet for dette viktige religionsfrihetsprinsippet deler vi med KrF. Men er det virkelig nødvendig å endre og privatisere hele ekteskapsbegrepet å få til det?
Svaret er selvfølgelig nei. For denne rettighetene til selv å bestemme over sin teologi og praksis har trossamfunnene i dag. Selv Den norsk kirke - med sine tette bånd til staten - nekter i dag å vie homofile. Dette er derfor foreløpig en noe søkt problemstilling.
Spørsmålet er derfor om det kan finnes andre grunner til at partiledelsen nå legger seg på denne doble linjen i sin kommunikasjon om denne saken.
Mange vil kanskje mistenke at Eriksen & co lever godt med at det brede politiske miljøet oppfatter det som de har gått bort fra motstanden mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Det eneste problemet de har er at partiets grunnfjell - for eksempel leserne av denne avisen - fortsatt må leve i troen på at KrF kjemper mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.
Da tror vi imidlertid at KrF undervurderer sine kjernevelgere. Kanskje er det i stedet biskop Erling Pettersen som er mer på sporet når han overfor NRK i går antydet at dette programforslaget lignet et «politisk harakiri» for KrF.
(Dagen)
– Vi må forholde oss til det politiske landskapet slik det er, forklarte partiets nestleder i avisen. Sosiale medier fyltes raskt opp av lykkeønskninger og «velkommen etter»-meldinger fra ledende personer i andre politiske partier.
Men i god tid før lunsj sendte KrF ut en pressemelding med tittelen «KrFs syn på ekteskapet endres ikke». Der argumenterer den samme Eriksen det med at ikke foreligger noen ny politikk fra KrF når gjelder de juridiske rammene rundt homofiles samliv.
Så hvem er det som har rett? Og hvorfor kommuniseres det to tilsynelatende motstridende syn fra partiet? Til og med fra samme person i partiledelsen.
Det som i alle fall er hevet over tvil, er at formuleringen om at «KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom mann og kvinne i lovverket» er tatt ut fra det nye forslaget til partiprogram som Eriksen la frem på tirsdag. I stedet er blant annet følgende tekst tatt inn:
«KrF vil utrede en ordning der samliv mellom to voksne mennesker reguleres i en samlivslov og sikre trossamfunnenes rett til selv å definere ekteskapet og hvem de ønsker å vie.»
«Samliv mellom to voksne mennesker»? For oss låter det en smule annerledes enn «ekteskapet mellom mann og kvinne», som det heter i gjeldende program. Førstnevnte betegnelse høres rett og slett kjønnsnøytral ut, spør du oss.
Vi regner med at Dagrun Eriksen også ser den forskjellen. Hvordan hun da kan sende ut en pressemelding om at KrFs syn står fast?
Eriksen vil helt sikkert argumentere med at dette er nødvendig for å sikre trossamfunnenes rett til selv å velge hvem de vil vie. Engasjementet for dette viktige religionsfrihetsprinsippet deler vi med KrF. Men er det virkelig nødvendig å endre og privatisere hele ekteskapsbegrepet å få til det?
Svaret er selvfølgelig nei. For denne rettighetene til selv å bestemme over sin teologi og praksis har trossamfunnene i dag. Selv Den norsk kirke - med sine tette bånd til staten - nekter i dag å vie homofile. Dette er derfor foreløpig en noe søkt problemstilling.
Spørsmålet er derfor om det kan finnes andre grunner til at partiledelsen nå legger seg på denne doble linjen i sin kommunikasjon om denne saken.
Mange vil kanskje mistenke at Eriksen & co lever godt med at det brede politiske miljøet oppfatter det som de har gått bort fra motstanden mot en kjønnsnøytral ekteskapslov. Det eneste problemet de har er at partiets grunnfjell - for eksempel leserne av denne avisen - fortsatt må leve i troen på at KrF kjemper mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven.
Da tror vi imidlertid at KrF undervurderer sine kjernevelgere. Kanskje er det i stedet biskop Erling Pettersen som er mer på sporet når han overfor NRK i går antydet at dette programforslaget lignet et «politisk harakiri» for KrF.
(Dagen)