Breivik på bruskassen
Selvsagt skal også Anders Behring Breivik ha ytringsfrihet, men det er like selvsagt at han ikke skal kunne profittere på de grusomme handlingene.
Den vanligvis så vise lederen i Norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold har tatt til orde for at Anders Behring Breivik ikke har rett til ytringsfrihet på grunn av hans handlinger.
Vi er skeptisk til en slik kategorisk inndragning av ytringsfriheten.
Det er vår røde kollega Klassekampen som har tatt opp problematikken, og Kokkvold sier blant annet «Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale».
Kokkvold får støtte fra Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter som mener at fengselet ikke må bli et «skriveopphold for terroristen».
Dette er heldigvis en ny problemstilling i Norge. Det er svært sjelden at vi har kriminelle som ønsker å ytre seg i det offentlige rom. I USA er situasjonen en annen. Der er det langt flere kriminelle som begår brutale handlinger, for så å ønske å profittere på å fortelle historien etterpå.
Det har gjort at amerikanske domstoler har forbudt lovbrytere å tjene penger på kriminaliteten. Det vil si at det er forbudt ved lov å tjene penger på å gi intervjuer eller skrive en bok etter at en for eksempel har drept en person.
Det er jo selvsagt en innskrenkning av ytringsfriheten, men det er også en fornuftig innskrenkning. Noe annet ville vært en oppfordring til lovbrudd.
En slik tilnærming er det naturlig å ha til Anders Behring Breivik også.
Det er en selvfølge at han ikke skal kunne profittere på ugjerningen. Selv om hans historie helt klart er interessant, noe pressedekningen av rettssaken har vist, er den like avskyelig.
Det er vel knapt noe norsk forlag som vil ønske å gi ut hans bok.
Anders Behring Breivik har i rettssaken sagt at drapene var et ledd i arbeidet med å gjøre det såkalte manifestet og hans ideer kjent.
Alle hans ytringer om politikk i det offentlige rom vil således være profittering på kriminaliteten han har begått. Således bør det ikke legges tilrette for at han skal kunne ytre seg politisk.
Først og fremst ved at norske redaktører ikke gir ham plass til å ytre seg. Det er heller ingen menneskerett å ha internettilgang, dermed kan hans tilgang til sosiale medier begrenses på den måten.
Noen annet er å generelt frata ham retten til å ha ytringsfrihet. Det er en farlig vei. For om det er en massemorder vi fratar ytringsfriheten i morgen, hvem gjør vi det med dagen etter?
Da er det en bedre vei å frata ham retten til å profittere på forbrytelsen, både økonomisk og symbolsk. Det er en bedre vei å frata ham arenaer til å kommunisere til massene, ved at redaktører ikke trykker hans budskap.
Men han bør som alle andre ha rett til å rope sitt budskap ut. La ham stå på en bruskasse og forkynne budskapet så mye han vil.
Men ytringsfrihet betyr ikke at han har en rett til å ha tilhørere. Det er svært lenge til vi nordmenn er klare til å høre hva han har å si.
(Dagen)
Vi er skeptisk til en slik kategorisk inndragning av ytringsfriheten.
Det er vår røde kollega Klassekampen som har tatt opp problematikken, og Kokkvold sier blant annet «Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale».
Kokkvold får støtte fra Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk senter som mener at fengselet ikke må bli et «skriveopphold for terroristen».
Dette er heldigvis en ny problemstilling i Norge. Det er svært sjelden at vi har kriminelle som ønsker å ytre seg i det offentlige rom. I USA er situasjonen en annen. Der er det langt flere kriminelle som begår brutale handlinger, for så å ønske å profittere på å fortelle historien etterpå.
Det har gjort at amerikanske domstoler har forbudt lovbrytere å tjene penger på kriminaliteten. Det vil si at det er forbudt ved lov å tjene penger på å gi intervjuer eller skrive en bok etter at en for eksempel har drept en person.
Det er jo selvsagt en innskrenkning av ytringsfriheten, men det er også en fornuftig innskrenkning. Noe annet ville vært en oppfordring til lovbrudd.
En slik tilnærming er det naturlig å ha til Anders Behring Breivik også.
Det er en selvfølge at han ikke skal kunne profittere på ugjerningen. Selv om hans historie helt klart er interessant, noe pressedekningen av rettssaken har vist, er den like avskyelig.
Det er vel knapt noe norsk forlag som vil ønske å gi ut hans bok.
Anders Behring Breivik har i rettssaken sagt at drapene var et ledd i arbeidet med å gjøre det såkalte manifestet og hans ideer kjent.
Alle hans ytringer om politikk i det offentlige rom vil således være profittering på kriminaliteten han har begått. Således bør det ikke legges tilrette for at han skal kunne ytre seg politisk.
Først og fremst ved at norske redaktører ikke gir ham plass til å ytre seg. Det er heller ingen menneskerett å ha internettilgang, dermed kan hans tilgang til sosiale medier begrenses på den måten.
Noen annet er å generelt frata ham retten til å ha ytringsfrihet. Det er en farlig vei. For om det er en massemorder vi fratar ytringsfriheten i morgen, hvem gjør vi det med dagen etter?
Da er det en bedre vei å frata ham retten til å profittere på forbrytelsen, både økonomisk og symbolsk. Det er en bedre vei å frata ham arenaer til å kommunisere til massene, ved at redaktører ikke trykker hans budskap.
Men han bør som alle andre ha rett til å rope sitt budskap ut. La ham stå på en bruskasse og forkynne budskapet så mye han vil.
Men ytringsfrihet betyr ikke at han har en rett til å ha tilhørere. Det er svært lenge til vi nordmenn er klare til å høre hva han har å si.
(Dagen)