På leting
Etter ukens pressekonferanse med partiledelsen, framstår Kristelig Folkeparti sterkere enn noen gang som en parti på leting etter både tilhørighet og gode saker.
Partienes møter med media før sommeren medfører som regel servering av en velkjent politisk tre-tretter: Hovedretten er selvskryt basert på faktisk oppnådde resultater siste halvår, hvileretten er en titt på framtidige utfordringer mens desserten består av et utspill av ymse karakter. Det hele blir gjerne servert med kaffe, mineralvann og ferske jordbær.
KrF serverte sin kombirett på utrestauranten «Saras telt» i Studenterlunden i Oslo. Hovedbudskapet var klart: Partiet har satt sitt merke på statskirke- og klimaforliket. Forøvrig har innflytelsen på politiske avgjørelser vært fraværende. Med et forsatt rødgrønt flertall etter valget neste år, vil KrF fortsette ørkenvandringen og kunne sårt trengt en Moses som kan lede partiet til grønnere enger. For et år siden mente partiet at Knut Arild Hareide hadde de kvalitetene som skulle til for å gjøre den jobben. Det tror partiet fortsatt.
Da er det om å gjøre at partiet gir lederen den staven han trenger på veien: avgjørelsen om hvem de kan tenke seg å samarbeide med i en fremtidig regjering. Den beskjeden har Hareide lovet å komme med i september, et år før valget. Slik situasjonen nå er, blir valg av framtidige samarbeidskonstellasjoner viktigere enn noensinne. Det kan handle om partiets muligheter til et fortsatt liv over sperregrensen.
Forstatt handler politikk først og fremst om saker og KrF holder fast på velkjente prioriteringer: Barn, eldre, frivillighet, menneskeverd og kristen kulturarv. Problemet er bare at det i øyeblikket er lite debatt om disse temaene i norsk offentlighet. Også her blir partiet plassert i ufruktbart land mens den politiske debatten finner næring andre steder.
Dette ble ytterligere understreket på KrFs pressekonferanse da den store nyheten var en «handlingsplan for familiene» for å sikre dem mere tid og valgfrihet. Det er ingen som løfter et øyenbryn når KrF sier de vil satse på familien. Det er bare en vedtatt sannhet og man får ingen journalister til å presentere en ikke-nyhet for sine lesere.
Det som har fått fart på nyhets-redaksjonene den siste tiden er høyst overraskende utspill fra partiledelsen i samlivsetiske spørsmål. Først kom utspillet fra lederen i programkomiteen, Dagrun Eriksen, som ble tolket som at KrF ville skrinlegge kampen mot homoekteskap. Det måtte partilederen rykke ut og avkrefte.
Men nå sier samme Hareide at det er greit at en KrF-leder er samboende og ikke gift. Slike utspill reiser spørsmål ved troverdigheten til et parti som på den ene siden sier at de vil kjempe for det heterofile ekteskapet men som på den andre siden legger seg ut med det mange oppfatter som en klar, kristen samlivsetikk.
KrF trenger en ny «kontant-støttesak». Partiet må lete etter en sak som bringer det opp i nyhetsbildet, som treffer publikum og som samtidig sier noe om hva partiet vil være. Det må være førsteprioritet fram mot neste valg.