Er Norge et lydrike til EU?

Norske medier har gjengitt generalsekretær Grete Bergets versjon av Norges posisjon via a vis EU. («Norge mer EU-medlem enn Danmark og Storbritannia»). Hennes framstilling må forståes på bakgrunn av nei-sidens knusende overlegne støtte i folket:

I sammenhengende 36 måneder har nei-siden hatt folkeflertallets støtte.

Siden oktober 2007 har nei-sidens forsprang ligget på rundt 20 prosent.

En slik EU-avvisning fra det norske folk gjør veien fram uendelig lang for ja-siden som har lagt til grunn for en ny EU-kamp i Norge at «det må være et varig og klart forsprang for ja-siden før spørsmålet tas opp igjen». Til overmål har begge de siste regjeringene Norge har hatt, har også hatt en såkalt «sjølmordsparagraf» på EU-saken i sin regjeringserklæring.

Nei til EU synes likevel det er trist at ja-siden har lagt seg til å framstille Norge som et lydrike av EU, ved å hevde at vi «i praksis er EU-medlemmer – bare uten den innflytelsen et medlemskap ville gitt». Jeg finner det derfor betimelig blant annet å minne om at Norge kan føre en sjølstendig utenrikspolitikk, slik vi har gjort bl.a. ved å velge å stå utenfor EUs terrorliste, ved å nekte å underlegge oss i EU i flere saker, og i stedet ta sa en konfrontasjon i EU-domstolene (spilleautomat-monopolet, Norsk Tippings spillemonopol – begge saker vunnet av Trond Giske), eller å ta EU til WTO og få dem dømt for ulovlige tollbarrierer mot norsk fisk.

Norge står utenfor Euro-sonen (Den Økonomisk-Monetære Union), noe vi ifølge økonomiske eksperter kan prise oss lykkelige over, ikke minst i dagens urolige finansverden. En del EU-land vil nå kunne få betydelige problemer på grunn av ØMU.

Norge fører en helt annen og bærekraftig fiskeripolitikk som ikke-medlem.

Norge har blitt langt mindre «ivrig» med å innføre EU-lovgivning med den rød-grønne regjeringa, og har falt til 24. plass på «rankingen» over EU/EØS-land.

Nei til EU er sterkt kritisk til bl.a. EØS-avtalen. Vi er likevel fornøyd med at Regjeringa driver en aktiv påvirkningspolitikk overfor EU for å ivareta vitale norske interesser, basert på en enstemmig Stortingsbehandling (St.mld. 23, 2006-2007). Det blir helt feil når Grete Berget prøver å framstille det som om Norge er et lydrike av EU, og vi mener kritiske medier må stille nødvendige kontrollspørsmål til denne ensidige framstillinga, som for eksempel reduserer utenriksministerens muligheter til en rein ballgutt for EU-laget.

Vi mener de to folkeavstemmingene i Norge – i 1972 og 1994 – har gitt en norsk utenriksminister en uavhengig plattform til å føre en norsk utenrikspolitikk som kan ta andre hensyn enn EUs stormaktsinteresser, både i fredsmekling, i internasjonale klimaforhandlinger og i WTO. Det er på tide også ja-siden i Norge fokuserer på de mulighetene Norge har utenfor EU, og ikke begraver seg i sorgarbeidet over at det har vist seg at det norske folk aldri har akseptert noe norsk EU-medlemskap.

Heming Olaussen

leder Nei til EU