Meninger
Personlig ulikhet er noe vakkert
Ulike gaver, roller, plasseringer og perspektiver er viktig for at en gruppe skal kunne fungere sammen.
Musikktimene i barneskolen på 70-tallet er ikke en udelt behagelig erindring. Jeg tenker på blokkfløytene. 28 ivrige sjuåringer med hver sin gulhvite plastfløyte var ingen nytelse å høre på, men man skal jo ikke forakte den ringe begynnelse. Jeg tror det hadde vært en bedre idé om elevene fikk spille ulike instrumenter, men det er vel et ressursspørsmål.
Enhet og unikhet
Annonse
I Johannes evangelium ser vi at Jesus ber om at menneskene skal være ett. Enhet er viktig for Jesus, og for oss. Personlig unikhet er imidlertid ingen motsetning til åndelig enhet, og behøver ikke å gå på bekostning av teamfølelse, lagånd og samhørighet.
I samspillet mellom mennesker er det faktisk en stor fordel at vi er ulike, at vi har ulike uttrykk. «På samme måte er det med livløse instrumenter som fløyte eller harpe. Hvis det ikke er forskjell på tonene deres, hvordan kan en da oppfatte hva som blir spilt?» (1 Kor 14,7 N11BM).
I et orkester er det flest strengeinstrumenter. De store ulikhetene mellom kontrabass, cello, bratsj, fiolin og harpe er det som gjør lyden spennende.
Ingen fiolinist kan si til en harpist: «Hvorfor bruker du ikke bue?» Trommeslageren sier aldri til pianisten: «Du bør slå på tangentene!» Ulike instrumenter brukes ulikt og fungerer på ulike måter. Det er det som skaper det rike lydbildet.
Vakkert fellesskap
Ulike personligheter er blant forutsetningene for et vakkert fellesskap. Ulike gaver, roller, plasseringer og perspektiver er viktig for at en gruppe skal kunne fungere sammen.
Ja, visst kan det være krevende, men når vi respekterer ulikhet, er det vakkert. Alle skal ha sin egenart.
Vi har alle unike fingeravtrykk, og den åndelige utrustningen vi har fått er også unik. Det finnes ikke to personer med identisk salvelse. En musiker føler seg ikke truet av at andre låter annerledes. Ulikheter bidrar til vakker musikk når alle følger notene og dirigenten.
Annonse
Menn og kvinner er på mange måter biologiske motsetninger; det er noe av det vakre med ekteskapet.
Vi har hvert vårt unike uttrykk for at det skal bli vakkert, derfor må vi bruke vår egenart med frimodighet.
De åtte ulike treblåser-instrumentene låter veldig forskjellig. Messingblåsere er det ikke så mange av i orkesteret; antakelig fordi de låter så kraftig. I et fellesskap med ulike personligheter er det en fordel om det ikke er for mange av oss som tar mye oppmerksomhet.
Rytme, rutine og diplomati
Slaginstrumentene har hovedansvaret for tempoet og for å framheve rytmen. Blant oss mennesker er det også godt at det er noen som passer på at rutiner, regelmessighet og tempo fungerer til alles beste.
Hver instrumentgruppe har en første-instrumentalist som leder sin gruppe, og ofte spiller soloene. Kirker må også ha ansvarlige ledere for ulike grupper. Det samme med en nasjon, en organisasjon, osv.
Konsertmesteren er bindeleddet mellom musikerne og dirigenten. Den som spiller horn har ofte rollen som formidler mellom treblåserne og messingblåserne. Systemet er genialt. Mellom oss mennesker er det også nyttig med de som diplomatisk formidler informasjon og ideer mellom ulike grupper.
Egenart framfor kopier
Det finnes ikke to fioliner som klinger helt likt. Ikke engang om de er laget av samme instrumentmaker. Selv om fiolinistene i et orkester i utgangspunktet skal spille helt likt, fordi de følger samme note og samme dirigent, vil de aldri lyde identisk.
Annonse
Hvis vi kopierer opptaket av et instrument i et lydstudio, og legger på den lyden i tillegg til den andre, blir det en syntetisk og ubehagelig lyd. Det blir ubrukelig. Kopiering fungerer ikke. Skaperen har visst det hele tiden. Du vil aldri finne to like barnåler, om du leter over hele skogen.
Slik er det også med oss mennesker. Ingen skal være like, derfor må vi aldri prøve å kopiere andre. Vi har hvert vårt unike uttrykk for at det skal bli vakkert, derfor må vi bruke vår egenart med frimodighet.
Når vi utnytter samtlige ressurser i en gruppe, med ulik alder, etnisitet, bakgrunn, osv. vil vi kunne løse utfordringer effektivt, og ofte på mer kreative måter.
Når et orkester spiller, er selve tolkningen av verket dirigentens ansvar, men enhver musiker er med og setter sitt preg på konserten.
Den Hellige Ånd er den som «tolker» Guds ord, men ethvert menneske skal få lov til, ja, plikter å sette sitt personlige preg på det de gjør.
(Dette er del 4 av en KS-serie på 4 om «Verdens største orkester». Første del sto i Korsets Seier i uke 22/2023, andre del i uke 41/2023 og tredje del i uke 9/2024).
