Dagen.no

I helgens utgave av pinsebevegelsens ukeavis Korsets Seier gikk Torstein Mentzoni ut mot aksjonistene for å bevare Grunnloven uendret. Mentzoni er pastor i Pinsekirken Tabernaklet i Bergen og en toneangivende person i norsk pinsebevegelse. – Kristne kan ikke regne med noen hevd på lovverket. Vi lever i et demokrati med flertallsstyre, men det kan utvikle seg til flertallsdiktatur, mener pastoren, som ikke vil at et knepent flertall skal kunne tvinge sin vilje på et stort mindretall. Mer bekymret er han for den kristne minoritet i Norge, om flertallet skal få bestemme hva det vil. – Når vi aktive kristne nå utgjør rundt fem prosent av befolkningen, må vi innse at vi ikke lenger kan ha suveren hevd på forståelsen av ordlyden i grunnloven fra 1814 eller lovverket i Norge. I stedet må vi bygge allianser. Ønsker kristent folk Mentzoni ønsker seg et kristent folk, men ser at det ikke alltid vil være mulig å vinne fram med dette som primært standpunkt. Likevel tror han at kristne i mange land likevel misunner oss vår frihet. – I denne saken kan det være tilstrekkelig å være støttespillere for det jeg velger å kalle det liberale kompromiss, det vil si frihet for alle, det være seg ytringer eller religion. Hvorfor skal Jesus bare være i grunnloven? Tvert om, vi trenger ham i hjertene og i menigheten. Pastoren har fulgt prosessen på nært hold som pinsebevegelsens representant i Norges Kristne Råd selv om grunnloven nå endres, tror han ikke landets reelle ytringsfrihet under press. Noe annet er det at konservative kristne ofte kan oppleve å bli latterliggjort av medier, enkelte politikere og ikke-kristne. – Jeg har selv overhørt det triste i at politikere i posisjon ønsker å presse prestene i Den norske kirke til å vie homofile, men selv disse aksepterer frihet for de frikirkelige. Derfor opplever jeg ingen egentlig vilje til å presse frikirkene. Da må vi tenke oss om, for vi har jo en reell frihet, selv om vi opplever verbale angrep. For seint Litt spissformulert formulerer Mentzoni at det vil være lettere å snu tyngdekraften enn å endre på grunnlovsvedtaket nå. – Endringen ble vedtatt allerede for fire år siden, så løpet er egentlig kjørt. Avstemmingen i Stortinget er bare en nødvendig bekreftelse av det forrige vedtaket. Grunnloven endres nemlig først etter vedtak i to storting, forklarer Mentzoni. Pinsepastoren gir imidlertid aksjonistene ære for viljen til å stå på og kjempe mot en politisk overmakt. – Dette er veldig norsk, og det er herlig! Jeg deler også ønsket om at Norge skal være kristent, men ser likevel ikke noe poeng i aksjonene. De kommer alt for seint. Jeg tror heller ikke vedtaket er avgjørende for Norges åndelige framtid. Kristne uten grunnlov Tim Vierk kom til Norge som misjonær i 1998. Han deler ikke bekymringen for bortfallet av statsreligion i Grunnloven. – I USA har vi ingen kristen grunnlov, men den er bygget på kristne verdier. Troen har alltid vært dominerende i samfunnet. Vi har frihet til å tilbe og evangelisere som vi vil. Selv om amerikanske grunnloven ikke kjenner noen religion, er omtrent annenhver amerikaner aktiv kirkegjenger. Spørsmålet om en kristen nasjon ligger etter Vierks mening ikke i Grunnloven. – Tilbakegangen i kristen-Norge har ingenting med regjering eller grunnlov å gjøre, det må menighetene ta ansvaret for. Jeg har heller ikke hørt at ytringsfriheten eller religionsfriheten blir borte nå. Misjonæren mener at menighetens arbeid kan fortsette så lenge ikke andre religioner får en fortrinnsrett.
– Den ser jeg imidlertid ikke at kommer, mener Vierk, som har arbeidet i Bergen, Sandnes og, i de senere årene, i Nedre Telemark.
DAGEN