Nå skal prestene få be for husene også
Statskirkeprester dras i katolsk retning når de når får et rituale som gjør at de ikke bare får velsigne mennesker, men også deres hjem. Høringsuttalelsene trekker i retning av å akseptere liturgien.
Den katolske sognepresten Alois Brodersen er positiv til at Den norske kirke vil ha et eget ritual for velsignelse av hus og hjem.
Høringsfristen for forslaget til ny liturgi er nå gått ut, og majoriteten av tilbakemeldingene er positive. Den norske kirke skal vedta liturgien på neste års kirkemøte.
– Forslaget minner i stor grad om det vi gjør i Den katolske kirke, og deler av innledningen ser ut til å være direkte hentet fra vår ordning, sier sogneprest Alois Brodersen i St. Paul kirke i Bergen, etter å ha gått gjennom forslaget.
Han opplever at Dnks liturgi minsker avstanden mellom de to kirkesamfunnene, selv om han finner noen skiller også her.
Nye møtepunkt
Brodersen tror ritualet kan være positivt for prester i Den norske kirkes forhold til sine medlemmer.
– Når jeg drar ut for å velsigne et hjem får jeg møte menneskene, og vi spiser gjerne et måltid sammen. På den måten får vi treffes utenom søndagsmessen, og det gir god mulighet til katekese, eller trosopplæring. Ritualer som dette er med på å binde mennesker til kirken i positiv forstand, sier sognepresten.
Uten vievann
Den viktigste forskjellen er ifølge den katolske sognepresten fraværet av vievann.
– Ved slutten av vårt ritual går vi gjennom hvert enkelt rom og skvetter vievann. Men det er jo sånn sett ikke så sentralt i selve handlingen. Utenom det mener jeg de to liturgiene virker svært like.
Velsigner alt mulig
I forslaget til liturgi er det presisert klart at en ikke velsigner hus eller gjenstander, men menneskene som bor i huset. Den katolske kirke gjør ikke dette skillet.
– Vi velsigner jo alt mulig rart, fra biler til religiøse gjenstander. Selv ble jeg bedt om å velsigne en østerriksk bank en gang. Jeg lurte et øyeblikk på om det var rett å velsigne den urettferdige Mammon, men kom til at en bank kunne jo trenge velsignelse også. Særlig siden det var en sosialistisk bank, ler han.
– En velsignelseshandling er først og fremst en stille bønn om velsignelse og beskyttelse fra alt ondt. En kan også kalle det en slags innvielse til Gud.
Vern mot ondt
Da det ble klart at Dnk skulle få et rituale for velsignelse av hus og hjem kom det en del innvendinger om at dette lignet eksorsisme. Selv skiller Brodersen klart mellom eksorsisme og velsignelse, men mener at Dnks rituale kunne inkludert en tydeligere bønn om beskyttelse.
– Jeg savner kanskje en litt tydeligere bønn om beskyttelse fra det onde. Det kan kanskje i noen tilfeller bidra til å forsterke vrangforestillinger hos enkeltpersoner, men i Den katolske kirke ser vi på det som naturlig å be om beskyttelse i en slik sammenheng.
I Den katolske kirke er eksorsisme forbeholdt profesjonelle eksorsister, og utføres kun etter at den det gjelder har gjennomgått en psykiatrisk utredning.
– Det har lite for seg å bedrive eksorsisme på psykiatriske pasienter, kommenterer han.
(Dagen)
Høringsfristen for forslaget til ny liturgi er nå gått ut, og majoriteten av tilbakemeldingene er positive. Den norske kirke skal vedta liturgien på neste års kirkemøte.
– Forslaget minner i stor grad om det vi gjør i Den katolske kirke, og deler av innledningen ser ut til å være direkte hentet fra vår ordning, sier sogneprest Alois Brodersen i St. Paul kirke i Bergen, etter å ha gått gjennom forslaget.
Han opplever at Dnks liturgi minsker avstanden mellom de to kirkesamfunnene, selv om han finner noen skiller også her.
Nye møtepunkt
Brodersen tror ritualet kan være positivt for prester i Den norske kirkes forhold til sine medlemmer.
– Når jeg drar ut for å velsigne et hjem får jeg møte menneskene, og vi spiser gjerne et måltid sammen. På den måten får vi treffes utenom søndagsmessen, og det gir god mulighet til katekese, eller trosopplæring. Ritualer som dette er med på å binde mennesker til kirken i positiv forstand, sier sognepresten.
Uten vievann
Den viktigste forskjellen er ifølge den katolske sognepresten fraværet av vievann.
– Ved slutten av vårt ritual går vi gjennom hvert enkelt rom og skvetter vievann. Men det er jo sånn sett ikke så sentralt i selve handlingen. Utenom det mener jeg de to liturgiene virker svært like.
Velsigner alt mulig
I forslaget til liturgi er det presisert klart at en ikke velsigner hus eller gjenstander, men menneskene som bor i huset. Den katolske kirke gjør ikke dette skillet.
– Vi velsigner jo alt mulig rart, fra biler til religiøse gjenstander. Selv ble jeg bedt om å velsigne en østerriksk bank en gang. Jeg lurte et øyeblikk på om det var rett å velsigne den urettferdige Mammon, men kom til at en bank kunne jo trenge velsignelse også. Særlig siden det var en sosialistisk bank, ler han.
– En velsignelseshandling er først og fremst en stille bønn om velsignelse og beskyttelse fra alt ondt. En kan også kalle det en slags innvielse til Gud.
Vern mot ondt
Da det ble klart at Dnk skulle få et rituale for velsignelse av hus og hjem kom det en del innvendinger om at dette lignet eksorsisme. Selv skiller Brodersen klart mellom eksorsisme og velsignelse, men mener at Dnks rituale kunne inkludert en tydeligere bønn om beskyttelse.
– Jeg savner kanskje en litt tydeligere bønn om beskyttelse fra det onde. Det kan kanskje i noen tilfeller bidra til å forsterke vrangforestillinger hos enkeltpersoner, men i Den katolske kirke ser vi på det som naturlig å be om beskyttelse i en slik sammenheng.
I Den katolske kirke er eksorsisme forbeholdt profesjonelle eksorsister, og utføres kun etter at den det gjelder har gjennomgått en psykiatrisk utredning.
– Det har lite for seg å bedrive eksorsisme på psykiatriske pasienter, kommenterer han.
(Dagen)