– Kristne vegrer seg for å gi til Israelsmisjonen
Negative assosiasjoner til Israel blant kristne gjør at Israelsmisjonen har vurdert å skifte navn. Organisasjonen advarer mot blanding av teologi og politikk.
– Vi merker også inn i menighetsråd, der vi finner misjonsvenner, at når ordet Israel kommer opp, er det mange som vegrer seg mot å innvilge offer. Og det er en utvikling som sikkert mange opplever at å ha Israel i navnet sitt vekker negative assosiasjoner langt inn inn i kristenfolket, sier generalsekretær Rolf G. Heitmann til Dagen.
FAKTAOM Israelsmisjonen: Landsmøte og sommerstevne På Sunnmøre Folkehøgskole i Ulsteinvik 27.juni-1.juli Tema: Åpen himmel 265 påmeldte
Han tror vegringen skyldes manglende forståelse for hva Israelsmisjonen er.
– Vi har vurdert å skifte navn, men ser ikke noen grunn til det. Tvert imot. Vi ønsker ikke vi være en organisasjon som motarbeider det jødiske folks hjemland selv om Israel i navnet vårt er det bibelske begrepet på det jødiske folk.
Samarbeid og spenninger
Heitmann tror skepsisen både skyldes den teologiske utviklingen og det at forholdet til Israel og det jødiske folk har endret seg i Norge.
Han understreker at organisasjonen likevel har hatt rimelig stabile inntekter fra kirkeofringer, og at det er et godt samarbeid sentralt og regionalt gjennom
Samarbeidsråd for menigheter og misjon.
– Men det er spenninger i forhold til en kirke som blir og mer pluralistisk i sin teologi, mens vi som organisasjon har det en gjerne karakteriserer som et konservativt bibelsyn, sier Heitmann.
Den norske kirke har valgt å gi aktiv støtte til kristne i Midtøsten, med særlig fokus på de palestinske kristne. Israelsmisjonen har intet imot å støtte de som trenger hjelp.
Styrker konfliktnivåer
– Men når slik støtte konkretiseres i politiske vurderinger og løsninger medfører det også fare for sammenblanding av politikk og teologi som lett befester skyttergraver, og styrker konfliktnivåer.
Generalsekretæren forteller at de har en åpen dialog med folkekirkens ledelse, særlig med Mellomkirkelig råd som har ansvar for det utenrikspolitiske.
Men han opplever at kirken er litt bundet opp av sin formelle samarbeidsavtale med den palestinske, lutherske kirke. Det virker inn på hvordan de forholder seg til andre grupperinger i Midtøsten, både de evangelikale på palestinsk side og de messianske jødene.
– Kirken preges i stor grad av av den informasjonen de får gjennom sine palestinske kontakter. Og i sin strategi er kirken veldig tydelige på politiske svar på ulike spørsmål. Blant annet når det gjelder tostatløsning og hvordan man skal forholde seg til firmaer som har kontakter inn i de jødiske bosettingene.
Heitmann mener at iherdige israelvenner også må passe seg for å ikke styrke konflikten.
– Mange israelsvenner fastholder sterke politiske løsninger og begrunner de teologisk. Det er ofte til hinder for å gå inn i dialog og møtes til samtale.
Generalsekretæren er spent på paneldebatten som skal være etter profilforedraget torsdag. Da vil eksterne folk komme med innspill. Dagen
FAKTAOM Israelsmisjonen: Landsmøte og sommerstevne På Sunnmøre Folkehøgskole i Ulsteinvik 27.juni-1.juli Tema: Åpen himmel 265 påmeldte
Han tror vegringen skyldes manglende forståelse for hva Israelsmisjonen er.
– Vi har vurdert å skifte navn, men ser ikke noen grunn til det. Tvert imot. Vi ønsker ikke vi være en organisasjon som motarbeider det jødiske folks hjemland selv om Israel i navnet vårt er det bibelske begrepet på det jødiske folk.
Samarbeid og spenninger
Heitmann tror skepsisen både skyldes den teologiske utviklingen og det at forholdet til Israel og det jødiske folk har endret seg i Norge.
Han understreker at organisasjonen likevel har hatt rimelig stabile inntekter fra kirkeofringer, og at det er et godt samarbeid sentralt og regionalt gjennom
Samarbeidsråd for menigheter og misjon.
– Men det er spenninger i forhold til en kirke som blir og mer pluralistisk i sin teologi, mens vi som organisasjon har det en gjerne karakteriserer som et konservativt bibelsyn, sier Heitmann.
Den norske kirke har valgt å gi aktiv støtte til kristne i Midtøsten, med særlig fokus på de palestinske kristne. Israelsmisjonen har intet imot å støtte de som trenger hjelp.
Styrker konfliktnivåer
– Men når slik støtte konkretiseres i politiske vurderinger og løsninger medfører det også fare for sammenblanding av politikk og teologi som lett befester skyttergraver, og styrker konfliktnivåer.
Generalsekretæren forteller at de har en åpen dialog med folkekirkens ledelse, særlig med Mellomkirkelig råd som har ansvar for det utenrikspolitiske.
Men han opplever at kirken er litt bundet opp av sin formelle samarbeidsavtale med den palestinske, lutherske kirke. Det virker inn på hvordan de forholder seg til andre grupperinger i Midtøsten, både de evangelikale på palestinsk side og de messianske jødene.
– Kirken preges i stor grad av av den informasjonen de får gjennom sine palestinske kontakter. Og i sin strategi er kirken veldig tydelige på politiske svar på ulike spørsmål. Blant annet når det gjelder tostatløsning og hvordan man skal forholde seg til firmaer som har kontakter inn i de jødiske bosettingene.
Heitmann mener at iherdige israelvenner også må passe seg for å ikke styrke konflikten.
– Mange israelsvenner fastholder sterke politiske løsninger og begrunner de teologisk. Det er ofte til hinder for å gå inn i dialog og møtes til samtale.
Generalsekretæren er spent på paneldebatten som skal være etter profilforedraget torsdag. Da vil eksterne folk komme med innspill. Dagen