Vil ha tros-ambassadør for å stoppe kristenforfølgelse
En egen ambassadør for trosfrihet er løsningen for å få bukt med forfølgelse av religiøse minoriteter i muslimske land, mener KrFs Hans Olav Syversen.
«På listen over 50 land som undertrykker kristne er 38 land muslimske», skriver Hans Olav Syversen i en kronikk i dagens avis.
Nå vil KrFs parlamentariske leder følge USAs eksempel og ha en egen trosfrihetsambassadør. Denne skal sørge for at trosfriheten blir prioritert i muslimske land.
«Trosfrihet må løftes opp på agendaen i norsk utenrikspolitikk, for eksempel ved å etablere en ambassadør for trosfrihet slik USA har gjort. Dessuten må det utvises større varsomhet med å returnere konvertitter til totalitære land som Iran», heter det i kronikken.
Må ha dedikert person
– Kan du forklare hva du mener med en trosfrihetsambassadør?
– Det skal være en person som er dedikert til å arbeide med spørsmål som handler om trosfrihet. En slik ambassadør skal møte både myndighetene og minoritetene som blir forfulgt. Ambassadøren skal løfte forfølgelse opp på et diplomatisk og politisk nivå. Vedkommende må naturligvis ha kontakter med norske organisasjoner som sitter på mye kunnskap om forfølgelse av religiøse minoriteter.
– Mener du at trosfrihetsambassadøren skal fungere innenfor Utenriksdepartementet, slik det også praktiseres i USA?
–Ja. Det er ikke meningen at det skal bygges noe nytt byråkrati rundt dette, en slik ambassadør kan fint fungere innenfor de rammene som Utenriksdepartementet har i dag.
–Både du og tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten har tatt til ordet for en ambassadør for trosfrihet. Hva vil dere gjøre nå for at Norge skal få en slik ambassadør?
– Stortinget utnevner ikke ambassadører så vi må forsøke å påvirke vår egen regjering. Vi vil nevne dette i de innstillingene vi gir til Utenriksdepartementet sitt budsjett. Så vil vi ta dette opp i Stortinget når utenrikspolitikk blir diskutert.
Kjell Magne Bondevik?
– USAs trosfrihetsambassadør, Suzan Johnson Cook, har flere fellestrekk ved vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Hun har teologisk utdannelse, er en kristen og er svært engasjert i internasjonale spørsmål, spesielt knyttet til demokrati og trosfrihet. Kunne Bondevik vært en egnet kandidat til denne posten?
– Jeg tror ikke jeg skal lansere kandidater, særlig ikke fra eget parti. Jeg tenker ikke personer når vi snakker om dette. Det viktigste nå er å løfte frem trosfriheten, som vi i Norge dessverre alt for ofte tar for gitt.
–Tror du vi vil få en trosfrihetsambassadør i Norge?
– Jeg velger å tro det. Nå har utenriksminister Jonas Gahr Støre satt ned en gruppe som skal diskutere spørsmål som handler om forfølgelse av minoriteter, så vi beveger oss i riktig retning.
UD avventer Hos utenriksdepartementet (UD) vil ikke kommunikasjonsmedarbeider Frode Andersen Overland kommentere Syversens forslag om trosambassadør og andre fremtidige tiltak. I stedet ber han om å bli sitert på hva UD utrettet i fjor:
– Utenriksdepartementet har jobbet aktivt for å sette fokus på trosfrihet og situasjonen for religiøse minoriteter. Utenriksministeren annonserte i november 2011 et eget minoritetsprosjekt i UD for å sette fokus på nettopp dette arbeidet. I arbeidet prioriteres dialog med norske livssynsorganisasjoner.
Amnesty: – Interessant
Og mens denne dialogen pågår angripes stadig nye minoritetsgrupper. Amnesty International i Norge er urolig ikke bare for religiøse minoriteter, men også for homofile og menneskerettighetsforkjempere. Amnesty vil derimot ikke kritisere Utenriksdepartementet for manglende offensiv.
– I utgangspunktet er vi i Amnesty svært fornøyd med at Utenriksdepartementet gjør tydelige prioriteringer i sitt menneskerettighetsarbeid. En av disse prioriteringene innebærer et fokus på minoriteter med ekstra vekt på religiøse minoriteter. I tillegg prioriteres arbeidet mot dødsstraff, for homofiles rettigheter og menneskerettighetsforkjempere. Disse prioriteringene skal styre både ambassaders arbeid og andre UD aktørers aktiviteter, sier generalsekretær John Peder Egenæs til Dagen.
– Hva synes du om ideen å ha en egen trosfrihetsambassadør knyttet til norske UD?
– Forslaget om en egen ambassadør for trosfrihet er interessant, men Amnesty har ikke noen sterk formening om dette er den beste måten å organisere denne og andre prioriteringer. Det viktige er at prioriteringene ses igjen i UDs aktiviteter der menneskerettighetene brytes enten det gjelder religiøse minoriteter, homofile eller menneskerettighetsforkjempere, sier han. (DAGEN)
Nå vil KrFs parlamentariske leder følge USAs eksempel og ha en egen trosfrihetsambassadør. Denne skal sørge for at trosfriheten blir prioritert i muslimske land.
«Trosfrihet må løftes opp på agendaen i norsk utenrikspolitikk, for eksempel ved å etablere en ambassadør for trosfrihet slik USA har gjort. Dessuten må det utvises større varsomhet med å returnere konvertitter til totalitære land som Iran», heter det i kronikken.
Må ha dedikert person
– Kan du forklare hva du mener med en trosfrihetsambassadør?
– Det skal være en person som er dedikert til å arbeide med spørsmål som handler om trosfrihet. En slik ambassadør skal møte både myndighetene og minoritetene som blir forfulgt. Ambassadøren skal løfte forfølgelse opp på et diplomatisk og politisk nivå. Vedkommende må naturligvis ha kontakter med norske organisasjoner som sitter på mye kunnskap om forfølgelse av religiøse minoriteter.
– Mener du at trosfrihetsambassadøren skal fungere innenfor Utenriksdepartementet, slik det også praktiseres i USA?
–Ja. Det er ikke meningen at det skal bygges noe nytt byråkrati rundt dette, en slik ambassadør kan fint fungere innenfor de rammene som Utenriksdepartementet har i dag.
–Både du og tidligere KrF-leder Dagfinn Høybråten har tatt til ordet for en ambassadør for trosfrihet. Hva vil dere gjøre nå for at Norge skal få en slik ambassadør?
– Stortinget utnevner ikke ambassadører så vi må forsøke å påvirke vår egen regjering. Vi vil nevne dette i de innstillingene vi gir til Utenriksdepartementet sitt budsjett. Så vil vi ta dette opp i Stortinget når utenrikspolitikk blir diskutert.
Kjell Magne Bondevik?
– USAs trosfrihetsambassadør, Suzan Johnson Cook, har flere fellestrekk ved vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Hun har teologisk utdannelse, er en kristen og er svært engasjert i internasjonale spørsmål, spesielt knyttet til demokrati og trosfrihet. Kunne Bondevik vært en egnet kandidat til denne posten?
– Jeg tror ikke jeg skal lansere kandidater, særlig ikke fra eget parti. Jeg tenker ikke personer når vi snakker om dette. Det viktigste nå er å løfte frem trosfriheten, som vi i Norge dessverre alt for ofte tar for gitt.
–Tror du vi vil få en trosfrihetsambassadør i Norge?
– Jeg velger å tro det. Nå har utenriksminister Jonas Gahr Støre satt ned en gruppe som skal diskutere spørsmål som handler om forfølgelse av minoriteter, så vi beveger oss i riktig retning.
UD avventer Hos utenriksdepartementet (UD) vil ikke kommunikasjonsmedarbeider Frode Andersen Overland kommentere Syversens forslag om trosambassadør og andre fremtidige tiltak. I stedet ber han om å bli sitert på hva UD utrettet i fjor:
– Utenriksdepartementet har jobbet aktivt for å sette fokus på trosfrihet og situasjonen for religiøse minoriteter. Utenriksministeren annonserte i november 2011 et eget minoritetsprosjekt i UD for å sette fokus på nettopp dette arbeidet. I arbeidet prioriteres dialog med norske livssynsorganisasjoner.
Amnesty: – Interessant
Og mens denne dialogen pågår angripes stadig nye minoritetsgrupper. Amnesty International i Norge er urolig ikke bare for religiøse minoriteter, men også for homofile og menneskerettighetsforkjempere. Amnesty vil derimot ikke kritisere Utenriksdepartementet for manglende offensiv.
– I utgangspunktet er vi i Amnesty svært fornøyd med at Utenriksdepartementet gjør tydelige prioriteringer i sitt menneskerettighetsarbeid. En av disse prioriteringene innebærer et fokus på minoriteter med ekstra vekt på religiøse minoriteter. I tillegg prioriteres arbeidet mot dødsstraff, for homofiles rettigheter og menneskerettighetsforkjempere. Disse prioriteringene skal styre både ambassaders arbeid og andre UD aktørers aktiviteter, sier generalsekretær John Peder Egenæs til Dagen.
– Hva synes du om ideen å ha en egen trosfrihetsambassadør knyttet til norske UD?
– Forslaget om en egen ambassadør for trosfrihet er interessant, men Amnesty har ikke noen sterk formening om dette er den beste måten å organisere denne og andre prioriteringer. Det viktige er at prioriteringene ses igjen i UDs aktiviteter der menneskerettighetene brytes enten det gjelder religiøse minoriteter, homofile eller menneskerettighetsforkjempere, sier han. (DAGEN)