Dagen.no

Generalsekretæren i Normisjon har også vært norsk delegasjonsleder, sammen med Rolf Eknes. – Misjonskongressen i Cape Town har sterkt understreket at basis for misjon ligger i at Gud har åpenbart sannheten for oss gjennom Guds ord og i Jesus Kristus, sier Kjøde. Grensesnittets plass – Både flere av talerne og erklæringen som nå er kommet ut av konferansen er tydelig på at Jesus er eneste frelsesvei. Forkynnelsen av evangeliet må derfor ha prioritet for at mennesker skal frelses fra fortapelse. – Samtidig har samlingen vært tydelig på at evangelisering og diakoni er uatskillelige, at kirken i sin misjon må vitne i ord og gjerning og at kristne trengs i alle posisjoner i samfunnet for at også omgivelsene våre kan forvandles ved evangeliets påvirkning. Under dette ligger likevel en uenighet om hvor grensesnittet skal være for kirkens og misjonens direkte involvering i sosiopolitisk engasjement, der ikke minst Nord- og Sør-Amerika står i en viss spenning til hverandre. Tapt noe i dybde Kjøde understreker at Lausannebevegelsen først og fremst skal samle evangelikale til refleksjon og inspirasjon, enhet og strategisk partnerskap med misjon som sikte. – Den etniske fargerikdommen og sørlige dominansen har gitt oss fornyelse og nytt mot og gitt gode kontakter for videre samarbeid. Uten å skjønnmale virkeligheten, har det blitt tegnet et bilde av misjon fra Asia, Afrika og Latin-Amerika som inspirerer. Også bønnefellesskapet har vært sterkt, om enn litt oppjaget i forhold til tid. Kongressen har til tider bidratt til god refleksjon, men hele opplegget med korte sekvenser og involvering av veldig mange i formidling, har gjort at stoffet generelt har tapt noe dybde. Særlig sesjonene om religionsteologien og om de unådde folkeslagene har etter Kjødes vurdering tapte på dette. –Dette må Lausannebevegelsen arbeide videre med. Møtet har vært klargjørende med en tydelig avgrensning overfor all framgangsteologi. Dette har ikke minst blitt framført fra økonomisk fattige kirker og fra dem som lider for evangeliet. DM