Annonse

Babykurver skal redde liv
Forlatte jentebabyer er et vanlig fenomen i India. Nå ser også andre land behovet for et system som tar i mot uønskede spedbarn.
INDIA2012:

«Nyfødt jente funnet i søppelspann, andre på en uke». Overskriften er hentet fra Hindustan times nylig, og viser til hendelser i landsbyen Dundahera, nær byen Gurgaon. Tusenvis av jentebarn blir funnet forlatt i India, en praksis som kommer i tillegg til 500 000 utførte aborter årlig, forteller det medisinske tidskriftet The Lancet.

Folketellingen i 2011 viste en voksende ubalanse mellom antall gutter og jenter i alderen 0 til 6 år. Årsaker til den skjeve fordelingen er omsorgssvikt overfor jenter, høy mødredødelighet, jentedrap og jenteaborter etter ultralyd.

Men noen få jentebarn blir funnet, og i enkelte tilfeller reddet.

En midlertidig løsning på det alvorlige problemet i India er babykurver, ofte i tilknytning til et helsesenter der en kvinne kan etterlate barnet sitt uten fare for påtale. Disse barna blir tatt hånd om, og om mulig adoptert bort.


TYSKLAND2012:


«Babyklappe» er trykket med hvite bokstaver på et vindu med luke i. På innsiden av vinduet står en liten oppvarmet kurv. Her kan en mor legge sitt nyfødte barn og forsvinne. Som regel går det av en alarm som varsler en omsorgsperson om å komme. Dersom hun foretrekker det, kan moren velge å føde anonymt.


– Slike tilfluktssteder er en siste mulighet til å redde et liv, sier Gabriele Stangl til The Economist. Hun er sykehusprest i Waldfriede hospital i Berlin, ett av rundt 200 steder i Tyskland med babykurver.


Ordningen, som var vanlig i middelalderen, gjenoppstod i år 2000 som følge av at flere døde spedbarn ble funnet i Hamburg. I løpet av de 12 årene
som har gått, har rundt 1000 «hittebarn» sett dagens lys. De kommer sannsynligvis aldri til å vite hvem foreldrene deres er.


FAKTAOMforlatte babyer: India: Folketellingen i 2011 viser en voksende ubalanse mellom antall gutter og jenter i alderen 0 til 6 år, og at selektiv abort, særlig etter første jentefødsel har økt dramatisk. Årsaker til den skjeve fordelingen: Omsorgssvikt overfor jenter, høy mødredødelighet, jentedrap og jenteaborter etter ultralyd. Også i andre land blir babyer forlatt. Det har ført til ordninger med trygge havner der en mor anonymt kan etterlate sitt barn i en babykurv gjerne i tilknytning til et sykehus eller helsesenter.

Trygge øyer for babyer

Men også andre land har trygge havner der foreldre kan etterlate uønskede barn. I flere av statene i USA er de å finne på sykehus, politi- eller brannstasjoner. I Frankrike har kvinner tillatelse til å føde og la den nyfødte bli igjen uten at noen stiller ett eneste spørsmål.

Mange land har etablert sine egne systemer med babykurver. Blant dem er Canada, Sør-Afrika, Filippinene, Italia, Ungarn og Polen. I den vesle byen Einsiedeln i Sveits har det vært babykurver i ti år, og selv om bare to barn er funnet der er det et ønske at ordningen skal fortsette.

I Pakistan tar Edhi-stiftelsen i mot forlatte babyer i verferdssentre rundt omkring i landet. Kina tester også ut det de kaller «trygge øyer for babyer», skriver The Atlantic.


Gråsoneområde

Ordningen med babykurver opererer i et gråsoneområde i Tyskland. Der er det nemlig ulovlig å forlate barn. Lovgivning gir også statsborgerne i landet rett til å kjenne sitt opphav. Selv om det er blitt tolerert, blir minst to lover brutt når en mor føder anonymt.

Det har ikke gjort saken enklere at en rapport fra det tyske ungdomsinstituttet, offentliggjort i februar, viser at det anonyme tilbudet har mistet oversikten over en femtedel av de forlatte babyene i Tyskland. Det tyske etikkrådet er en av instansene som er kommet med krav om en ordning med begrenset anonymitet.


LESOGSÅLEDER: Alternativ til abort

Sykehusprest Gabriele Stangl ønsker ikke det. Hun forteller om mødre som velger å være navnløse på grunn av frykt for foreldre eller partnere. Noen er så desperate at de føder alene, sier hun.

Dersom retten til anonymitet ble tatt fra disse kvinnene tror hun det vil jage dem bort. Stangl viser til at mer enn 90 prosent av kvinnene aksepterer å avsløre sin identitet etter de har vært til rådgivning.

(Dagen)