Ubrukelig gaver til helsevesenet i fattige land
Mye medisinsk utstyr som er utviklet for bruk i rike land, blir ubrukelig når det gis til fattige land. 40 prosent av det medisinske utstyret i utviklingsland står ubrukt, viser en fersk rapport.
Et gambisk sykehus mottok utstyr til oksygenbehandling, men maskinene krevde en annen elektrisk spenning enn det de fikk av strømleverandøren. Et sykehus i Nicaragua fikk lamper til operasjonsstua, men hadde ikke råd til lyspærer.
Det er bare noen av eksemplene på feilslått medisinsk bistand i en rapport som tidsskriftet Lancet har laget sammen med forskere ved Imperial College London.
Ulike miljøer
Undersøkelsen viser at 40 prosent av det medisinske utstyret i fattige land er ute av drift. Til sammenligning gjelder det bare 1 prosent av utstyret i rike land, skriver BBC.
– Vi må huske på at mesteparten av helseteknologien er laget for miljøer der det brukes mye penger på helse, som har en pålitelig strømforsyning og et stort antall utdannet helsepersonell, sier Peter Howitt, en av forfatterne bak rapporten.
– Det egner seg ikke alltid i utviklingsland, legger han til.
Rapporten anbefaler de rike donorene å satse mer på utstyr som er mer økonomiske å skaffe og ta i bruk. Eksempler er «Jaipur-foten», en protese av gummi som er egnet til bruk uten sko på ujevnt underlag, og engangssprøyter.
Ingen penger å tjene
Mangelen på utstyr og medisiner som egner seg i utviklingsland, er en av årsakene til at mange i fattige land lider av sykdommer som enkelt kan forebygges eller behandles i de rike delene av verden.
Morten Rostrup i Leger Uten Grenser mener de fattige taper når markedsmekanismene avgjør hva slags medisiner og utstyr som blir utviklet. Denne uka la organisasjonen fram en liste over humanitære kriser som den mener blir glemt, og der sto både meslinger og tuberkulose.
Dette er sykdommer som det er lett å forebygge og få behandling for i det rike nord, men som fortsatt koster tusenvis av menneskeliv i sør fordi medisiner og utstyr ikke er tilpasset forholdene der de bor.
– Ikke prioritert
– Sykdommer som rammer de fattige, har ikke hatt noen prioritet når det gjelder forskning og utvikling innen den farmasøytiske industrien. Den er bygget rundt et kommersielt prinsipp og skal tjene penger, sier Rostrup til NTB.
Han viser til at det offentlige overlot ansvaret for forskning og utvikling til den farmasøytiske industrien for mange år siden.
– Dette fungerte bra i den rike delen av verden. Vi har mange avanserte medisiner mot sykdommer som rammer de rike. Men markedsmekanismene fører til at de fattige ikke får nye medisiner.
(NTB)
Det er bare noen av eksemplene på feilslått medisinsk bistand i en rapport som tidsskriftet Lancet har laget sammen med forskere ved Imperial College London.
Ulike miljøer
Undersøkelsen viser at 40 prosent av det medisinske utstyret i fattige land er ute av drift. Til sammenligning gjelder det bare 1 prosent av utstyret i rike land, skriver BBC.
– Vi må huske på at mesteparten av helseteknologien er laget for miljøer der det brukes mye penger på helse, som har en pålitelig strømforsyning og et stort antall utdannet helsepersonell, sier Peter Howitt, en av forfatterne bak rapporten.
– Det egner seg ikke alltid i utviklingsland, legger han til.
Rapporten anbefaler de rike donorene å satse mer på utstyr som er mer økonomiske å skaffe og ta i bruk. Eksempler er «Jaipur-foten», en protese av gummi som er egnet til bruk uten sko på ujevnt underlag, og engangssprøyter.
Ingen penger å tjene
Mangelen på utstyr og medisiner som egner seg i utviklingsland, er en av årsakene til at mange i fattige land lider av sykdommer som enkelt kan forebygges eller behandles i de rike delene av verden.
Morten Rostrup i Leger Uten Grenser mener de fattige taper når markedsmekanismene avgjør hva slags medisiner og utstyr som blir utviklet. Denne uka la organisasjonen fram en liste over humanitære kriser som den mener blir glemt, og der sto både meslinger og tuberkulose.
Dette er sykdommer som det er lett å forebygge og få behandling for i det rike nord, men som fortsatt koster tusenvis av menneskeliv i sør fordi medisiner og utstyr ikke er tilpasset forholdene der de bor.
– Ikke prioritert
– Sykdommer som rammer de fattige, har ikke hatt noen prioritet når det gjelder forskning og utvikling innen den farmasøytiske industrien. Den er bygget rundt et kommersielt prinsipp og skal tjene penger, sier Rostrup til NTB.
Han viser til at det offentlige overlot ansvaret for forskning og utvikling til den farmasøytiske industrien for mange år siden.
– Dette fungerte bra i den rike delen av verden. Vi har mange avanserte medisiner mot sykdommer som rammer de rike. Men markedsmekanismene fører til at de fattige ikke får nye medisiner.
(NTB)