Kenyas fattige står overfor matmangel
Det er mangel på mat i mange områder i det nordlige Kenya, men ifølge eksperter har også folk i de store byene en usikker matvaresituasjon.
– Byene i Kenya blir stadig større, men bare en brøkdel av de som bor der har fast inntekt. Den fattigdommen de lever under gjør dem svært sårbare for matmangel.
Det er Francis Mwangi, en matvareanalytiker og foreleser ved University of Nairobi, som forteller dette.
– De fattige i byene må legge seg sultne fordi de ikke har råd til å kjøpe nok mat, sier han.
Kronisk underernæring
En rapport som nylig ble offentliggjort viser at mer en fjerdedel av barna i Kenyas byer ikke har en normal fysisk utvikling, noe som er et resultat av kronisk underernæring. Tretten prosent av befolkningen i tett befolkede byområder har et matinntak som ligger under det som er tilrådelig.
Mange at de fattige i byene går til enhver tid sultne. De spiser færre og mindre måltider, og de spiser billige matvarer. Bybeflokningen i Kenya bruker 60 til 65 prosent av inntekten på mat.
Ifølge beregninger bor om lag 35 prosent av befolkningen i byer, og 70 prosent av disse bor i slumområder. Verdensbanken anslår at i 2020 vil fattigdommen i byene utgjøre halvparten av Kenyas totale fattigdom.
Hopper over måltider
Trephine Ambima, en 35 år gammel enslig mor med fem barn, bor i Korogocho, et slumområde i Nairobi som ikke er offisielt anerkjent.
Hver eneste morgen går hun til en middelklasseeiendom i nærheten for å jobbe i huset. Det gir henne en inntekt på 2,40 US dollar dagen.
Dette er langt fra nok til mat for familien: en to kilos pakke med maismel koster for eksempel 1,43 US dollar. I tillegg må hun betale husleie. Ofte kan hun derfor ikke kjøpe mat.
– Ungene mine har blitt vant til å hoppe over måltider, slik at vi kan spare såpass at vi kan betale husleia, forteller Ambimo. Hun lever i stadig frykt for at huseieren skal kaste henne ut.
Slike husholdninger med enslige mødre, barn og enker er de mest sårbare.
–Disse gruppene er mest utsatt fordi de enten har svært liten inntekt, eller ikke noen i det hele tatt, sier Wilson Songa, sekretær i landbruksdepartementet.
Dyrker ikke nok
Selv om en tredel av befolkningen i byene dyrker litt mat selv, er ikke dette nok. De aller fleste må derfor kjøpe mat på markedet, noe som gjør husholdningene svært sårbare for prisøkning.
– På landet har folk jord, der de kan dyrke grønnsaker. Derfor trenger de ingen penger for å få tak i den. I byområdene får en imidlertid bare tak i mat dersom en har penger, sier Mwangi.
Eksperter sier at økt matvareproduksjon ville senke matprisene for bybefolkningen.
– Regjeringen må bidra med kunstgjødsel, såkorn og vann som kan hindre at avlingene tørker, forteller Cynthia Andere, som er jordbruksekspert og leder for Kenyas Landbruksforening.
Tollbarrierer
I en rapport fra Verdensbanken, som nylig ble offentliggjort, heter det at selv om Øst-Afrika kunne skaffe nok mat ved å åpne opp for frihandel, holder Kenya fortsatt fast på høye tollbarrierer når det gjelder mais, hvete og sukker. Dette bidrar i stor grad til de svært høye matvareprisene i Kenya.
Nylig har regjerningen begynt å oppfordre befolkningen i byene og forstedene til å dyrke mer av den maten de trenger, slik at matvaremangelen blant den fattige bybefolkningen kan bli mindre.
– Jordbruk i byene er en viktig strategi for å hjelpe de fattige, som i dag har en svært usikker matvaretilgang. Vi regner med ca. 100.000 nye «bønder» i byene i løpet av de neste tre årene, sier landbruksminister Songa.
Regjeringen sier at den vil subsidiere såkorn, kunstgjødsel og sekker, og lære opp de nye bøndene med å produsere matvarer som raskt blir modne, som for eksempel tomater, grønnsaker og bønner.
(IRIN/Dagen)
Det er Francis Mwangi, en matvareanalytiker og foreleser ved University of Nairobi, som forteller dette.
– De fattige i byene må legge seg sultne fordi de ikke har råd til å kjøpe nok mat, sier han.
Kronisk underernæring
En rapport som nylig ble offentliggjort viser at mer en fjerdedel av barna i Kenyas byer ikke har en normal fysisk utvikling, noe som er et resultat av kronisk underernæring. Tretten prosent av befolkningen i tett befolkede byområder har et matinntak som ligger under det som er tilrådelig.
Mange at de fattige i byene går til enhver tid sultne. De spiser færre og mindre måltider, og de spiser billige matvarer. Bybeflokningen i Kenya bruker 60 til 65 prosent av inntekten på mat.
Ifølge beregninger bor om lag 35 prosent av befolkningen i byer, og 70 prosent av disse bor i slumområder. Verdensbanken anslår at i 2020 vil fattigdommen i byene utgjøre halvparten av Kenyas totale fattigdom.
Hopper over måltider
Trephine Ambima, en 35 år gammel enslig mor med fem barn, bor i Korogocho, et slumområde i Nairobi som ikke er offisielt anerkjent.
Hver eneste morgen går hun til en middelklasseeiendom i nærheten for å jobbe i huset. Det gir henne en inntekt på 2,40 US dollar dagen.
Dette er langt fra nok til mat for familien: en to kilos pakke med maismel koster for eksempel 1,43 US dollar. I tillegg må hun betale husleie. Ofte kan hun derfor ikke kjøpe mat.
– Ungene mine har blitt vant til å hoppe over måltider, slik at vi kan spare såpass at vi kan betale husleia, forteller Ambimo. Hun lever i stadig frykt for at huseieren skal kaste henne ut.
Slike husholdninger med enslige mødre, barn og enker er de mest sårbare.
–Disse gruppene er mest utsatt fordi de enten har svært liten inntekt, eller ikke noen i det hele tatt, sier Wilson Songa, sekretær i landbruksdepartementet.
Dyrker ikke nok
Selv om en tredel av befolkningen i byene dyrker litt mat selv, er ikke dette nok. De aller fleste må derfor kjøpe mat på markedet, noe som gjør husholdningene svært sårbare for prisøkning.
– På landet har folk jord, der de kan dyrke grønnsaker. Derfor trenger de ingen penger for å få tak i den. I byområdene får en imidlertid bare tak i mat dersom en har penger, sier Mwangi.
Eksperter sier at økt matvareproduksjon ville senke matprisene for bybefolkningen.
– Regjeringen må bidra med kunstgjødsel, såkorn og vann som kan hindre at avlingene tørker, forteller Cynthia Andere, som er jordbruksekspert og leder for Kenyas Landbruksforening.
Tollbarrierer
I en rapport fra Verdensbanken, som nylig ble offentliggjort, heter det at selv om Øst-Afrika kunne skaffe nok mat ved å åpne opp for frihandel, holder Kenya fortsatt fast på høye tollbarrierer når det gjelder mais, hvete og sukker. Dette bidrar i stor grad til de svært høye matvareprisene i Kenya.
Nylig har regjerningen begynt å oppfordre befolkningen i byene og forstedene til å dyrke mer av den maten de trenger, slik at matvaremangelen blant den fattige bybefolkningen kan bli mindre.
– Jordbruk i byene er en viktig strategi for å hjelpe de fattige, som i dag har en svært usikker matvaretilgang. Vi regner med ca. 100.000 nye «bønder» i byene i løpet av de neste tre årene, sier landbruksminister Songa.
Regjeringen sier at den vil subsidiere såkorn, kunstgjødsel og sekker, og lære opp de nye bøndene med å produsere matvarer som raskt blir modne, som for eksempel tomater, grønnsaker og bønner.
(IRIN/Dagen)