Isaksen mener flyktningbarn blir test for norsk skole

Kunnskapsministeren sier nei til å gi skole og barnehage til asylbarn tidligere enn i dag.

Norsk skole er godt rustet til å ta imot tusenvis av syriske flyktninger i årene framover, men systemet er ikke fullgodt, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Han er bekymret for at barn med minoritetsbakgrunn ofte gjør det dårligere på skolen enn barn med etnisk norsk bakgrunn. Mange barn kan ikke godt nok norsk når de begynner på skolen.

– Det er ikke tvil om at det store antallet flyktninger og asylsøkere vil sette alle velferdstilbud på prøve, også skole og barnehage, sa Isaksen i den muntlige spørretimen på Stortinget i går.

Ikke fullgodt system

Anders Tyvand, KrFs utdanningspolitiske talsperson, lurte på om norsk skole er rustet til å ta i mot alle flyktningbarna og hva som må til for gi dem et godt skoletilbud.

Statsråden understreker at regjeringen jobber kontinuerlig med dette og vil ta med aspektet i tilleggsproposisjonen som kommer ved månedsskiftet.

– At systemet i dag er fullgodt, tror jeg ikke vi kan si, sa Isaksen.

Nei til tidlig skole

Videre avviste Isaksen å gi flyktningbarn rett til skoletilbud med én gang de er registrert av staten, før de har fått svar på søknaden om opphold. I dag har barna rett på skoletilbud etter de har vært tre måneder i Norge.

– Det er ikke slik at alle som kommer til Norge vil få permanent opphold. Det er en diskusjon i hvor stor grad vi skal sette barn i en skolesituasjon der de får venner og klasse, for så å gi avslag og sende dem tilbake, sa statsråden.

Nei til barnehage

Han avviste også forslag fra vararepresentant for Geir Bekkevold, Hanne Thürmer (KrF), om å gi barnehagetilbud til barn under fire år i asylmottak. I dag har de ikke rett til barnehageplass.

– Jeg har ingen planer om det. Vi gir midler til tilbud på asylmottaket, og skal ivareta barna der. Det er ikke slik at alle gode intensjoner kan oppfylles om det kommer 30-50.000 flyktninger til Norge. Det kan hende det blir en permanent situasjon og det tilsier nøkternhet før vi gå med på gode forslag om å bruke mer penger, sa Isaksen.

Raskere godkjenning

Han var derimot enig med Arbeiderpartiets Martin Henriksen i at flyktninger kompetanse og utdanning må godkjennes og utvides raskere.

Neste år er 20 millioner kroner satt av til raskere godkjenning av utenlandske utdanninger i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), og 17 millioner kroner til godkjenning av fagutdanninger.

Tirsdag sendte Isaksen på høring et forslag om at fagutdannelser fra hele verden skal kunne vurderes og godkjennes av Nokut. Det fins ingen slike godkjenningsordninger i Norge i dag, melder NTB.

Både Fellesforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri ønsker vedtaket velkommen.

– Dette er veldig viktig for å få best mulig utnyttelse av det potensialet som arbeidsfolk som kommer hit har, sier Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri til NTB.