Sygna fikk avslag fordi de er en friskole

Sygna får ikke lov å drive norskopplæring av flyktninger. – For rigid, sier Frp-representant og tar saken til statsråden.

Sygna videregående skole i Balestrand ønsker å tilby nyankomne flyktninger norskopplæring.

– Balestrand kommune har spurt oss om å overta opplæringen som kommunen er pålagt. Det sa vi ja til, men Utdanningsdirektoratet gir oss ikke lov. Det er veldig synd, sier Joakim Hector, rektor ved Sygna videregående skole i Sogn, til KPK.

Sygna er eid og drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband.

Skolen har sendt en søknad om å få lov til å gjennomføre undervisning i norsk og samfunnskunnskap for de nyankomne innvandrerne i Balestrand kommune. Bakgrunnen er en unntaksbestemmelse i friskoleloven (se faktaboks).

Svaret fra Utdanningsdirektoratet var negativt. De mener at å drive opplæring etter introduksjonsloven ikke kan «anses å være nært tilknyttet virksomhet etter friskoleloven».

– Rigid

– Nå er vi i en ekstraordinær situasjon og friskoleloven har en unntaksparagraf. Meg bekjent ser det ut til at samtlige parti ser at det er nødvendig for flyktninger å lære seg norsk hurtig, sier Thorsen til KPK.

Frp-representanten vil ta spørsmålet opp med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Jeg vil ta det opp med ham uformelt og spørre om det virkelig er slik at unntaksparagrafen ikke skal brukes.

Thorsen viser til at det også er åpnet for at folkehøyskoler kan ta imot flyktninger og også ha norskundervisning.

– Dette blir for rigid håndheving når vi er i en situasjon der vi må utøve smidighet og sørge for å legge forholdene til rette, sier Thorsen.

Frykter sammenblanding

Utdanningsdirektoratet peker på at det ikke framgår av søknaden hvordan tilleggs-virksomheten skal organiseres. Dersom skolens lærere skal undervise andre enn skolens elever innenfor arbeidstid, så vil det medføre at skolens statstilskudd og skolepenger ikke kommer elevene til gode.

– Det har aldri vært aktuelt å la dette gå utover elevene våre. De skal ikke miste lærerne sine. Vi måtte ha utvidet i tråd med behovet, enten med å øke stillingen hos noen av de ansatte, eller med å ansette nye, sier Hector.

Videre tror Utdanningsdirektoratet at faren for sammenblanding av midler vil være stor, selv om opplæringen finansieres av kommunen. Den frykten mener Hector er ubegrunnet.

– Det klarer vi å skille. Sygna er en internatskole, og internatdriften skilles ut fra skoledriften, med eget budsjett og regnskap, sier Hector.

Større bilde

– Hvorfor har ikke Utdanningsdirektoratet brukt unntaksbestemmelsen i friskoleloven slik at Sygna skal kunne tilby norskundervisning?

– Vi vet at det kan være krevende for noen kommuner å organisere et tilbud til flyktninger i en utfordrende situasjon. Unntaksbestemmelsen åpner likevel ikke for at kommunene kan organisere tilbudet ved friskolene på denne måten, sier Einar Simonsen Plahter, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, til Dagen.

Joakim Hector sier at de er skuffet, men ikke overrasket over vedtaket.

– Vi var forberedt på avslag, men hadde håpet at Utdanningsdirektoratet så det større bildet. Det handler om integrering, ikke bare opplæring. Balestrand er en liten kommune med 1300 innbyggere i sentralbygda, og Sygna er den eneste videregående skolen her. Det er kommunen og innvandrerne selv som ønsker dette opplegget, sier Hector.

Balestrand kommune er tydelige på at det beste er å la Sygna stå for undervisningen. Kommunalsjef for oppvekst og kultur, Kari H. Rønnestad, synes nyheten om avslaget er «trasig».

– Det at Sygna er så positive til å både berike sitt eget kompetansemiljø og å hjelpe oss, det er kjempeflott. For å gi god norsk- og samfunnskunnskapsopplæring må vi ha kompetente folk, sier hun.

Håper på løsning

Tidligere fikk flyktningene i Balestrand undervisning i nabokommunen Høyanger. Den lange reiseveien gjorde at mye unødvendig tid gikk til spille, og gjorde det vanskeligere å integrere flyktningene i lokalmiljøet. Derfor ønsker kommunen at undervisningen skal skje lokalt.

Siden årsskiftet har Balestrand kommune leid et lokale av skolen, hvor kommunens egne pedagoger har gjennomført undervisningen, mens de har jobbet mot en løsning hvor Sygna overtar.

– Å benytte Sygna vil være det beste alternativet. De har kompetansen og lokalene, og det vil være en fordel å få innvandrerne integrert i miljøet rundt skolen, det ligger nærmest aldersmessig, sier Rønnestad.

Sygna har fått tre ukers klagefrist på vedtaket. Rektor opplyser til Dagen at de har bestemt seg for å klage.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.