Visjon Norge-koden
Hva er det som gjør at over 20.000 nordmenn daglig benker seg foran tv-skjermen og ser på Visjon Norge?
I løpet av drøye ti år har Jan Hanvold og hans omkring 30 ansatte medarbeidere gjort en stor innsats for å sette kanalen på kartet. De samler inn 80-90 millioner kroner i året, og driver et vidstrakt arbeid på flere felt.
Ved siden av tv-produksjonen har Visjon Norge også et sterkt sosialt engasjement.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Tidlig i januar var det igjen innsamlingsaksjon til lutfattige Moldova. I flere dager hadde kanalen besøk fra Moldova i programmet Studio direkte, og senere dro Hanvold selv til Moldova for å dele ut pengene som hadde blitt samlet inn, og for selv å holde møter.
Det var sterkt å se fattigdommen på så nært hold. Fra faglig hold vil sikkert en del stille spørsmål ved om slike innsamlinger er det beste bidraget til å bekjempe fattigdom på lang sikt. Men for en som fryser er det utvilsomt kjærkomment å bli tildelt et teppe. Og for en som sulter, er det mat som gjelder her og nå.
En annen kveld var veteran-evangelisten Steinar Harila gjest i studio, og ble intervjuet av Jan Hanvold selv.
Harila fortalte inngående og gripende om sitt arbeid i Russland. Blant annet fortalte han om at det hadde kommet noen til medarbeiderne hans med et spedbarn som hadde blitt etterlatt i veikanten. Det er ikke vanskelig å forstå at slike historier, og muligheten til å gjøre noe godt med problemene, samler seere til Visjon Norge.
Jan Hanvold omtaler gjerne seg selv om en enkel gutt fra Drammen. Han påberoper seg ikke noen faglig spisskompetanse innen verken teologi eller journalistikk. Men han har et brennende hjerte, et sterkt engasjement og en imponerende gjennomføringskraft.
I forrige uke snakket Hanvold om hvordan Gud ikke ønsker noen synders død, og navnga både sin egen bror og to av sine egne sønner for at tv-seerne skulle være med og be om deres frelse.
Nettopp her ser vi noe av det som er typisk for Visjon Norge. Det er som om Hanvold og hans medarbeidere kommer hjem til oss og blir med i samtalen i stuen.
Tv er et ressurskrevende medium. De programmene vi vanligvis ser på NRK og andre kanaler, er stort sett regissert ned til minste detalj. Slik er det ikke nødvendigvis på Visjon Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jan Hanvold er en frittalende mann, og kan rett som det er si ting som han nok ikke ville eller burde ha sagt om igjen. Men nettopp noe av denne spontaniteten og ektheten er trolig med på å gi han den oppslutningen han har fått.
Man vet hvor man har Hanvold. Han sier det han mener. Det er noe sjarmerende og tiltalende ved dette. Men det er også risikabelt.
Enhver som har en mikrofon må tenke over at ord har makt, og at det man sier kan få konsekvenser både for en selv og for andre.
Fredag 30. januar hadde vi en sak i Dagen om den nigerianske pastoren Bayo Oniwinde som i januar holdt flere taler på Visjon Norge.
Pastoren inviterte seerne til å sende inn «såkorn» i form av pengegaver. Som motytelse skulle han be for «spesielle mirakler».
De fleste norske kristne vil nok se på en slik kobling av penger og mirakler som forkvaklet teologi. Det minner ikke så lite om gamle dagers avlatshandel.
Det er ikke det minste rart at indremisjonsveteran Anfin Skaaheim gikk kraftig ut mot slik forkynnelse:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men her rører vi også ved en av de mer utfordrende sidene ved Visjon Norge: den manglende debatten.
Etter at vi trykket saken på fredag, har den også vært blant våre mest leste her på dagen.no.
Kommentarene går i hovedsak langs to spor. Noen slutter seg til kritikken. Men langs det andre sporet handler det om å skyte på avsenderen fremfor å gå inn i kritikken. Når man blir kritisert, kan det menneskelig talt være forståelig at man velger å svare med å karakterisere avsenderen. De fleste av oss gjør nok det i blant. Men det er så godt som alltid mer konstruktivt å faktisk gå inn i argumentasjonen og imøtegå denne.
Les også kommentarene til Skaaheims utspill på Dagens Facebook-sider.
Og her er min enkle påstand:
Jan Hanvold selv står på flere områder for en teologi som et fåtall av seerne hans deler.
Det er mye mindre kontroversielt å snakke om helbredelser og mirakler i norsk kristenhet nå enn det var for noen tiår siden. Men Hanvold fremstår ikke så sjelden som en trosforkynner av den gamle skolen. En skole som knapt noen toneangivende karismatiske menigheter i Norge vil slutte seg til.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hanvold kan ikke ventes å skulle forutsi alt gjestene på kanalen hans sier på tv. Men det er ikke urimelig å ønske at han som ansvarlig redaktør tar sitt ansvar og gjør ordentlig rede for hvor Visjon Norge står.
Det er meningsmålingsbyrået TNS Gallup som opplyser at Visjon Norge har omkring 20.000 daglige seere. Tallene er fra 2014.
Jeg antar at de fleste av disse menneskene er nokså alminnelige norske kristne, sikkert med tilknytning til Pinsebevegelsen, bedehusorganisasjonene og Den norske kirke.
Så finnes det nok også en del med en mer radikalt karismatisk profil. Men de utgjør neppe noe flertall. Felles for disse er antakelig at de setter så stor pris på alt det gode Visjon Norge gjør og står for, at velger å se stort på uheldige uttalelser fra både Jan Hanvold og andre.
Jeg vet ikke om jeg har knekt Visjon Norge-koden. Men jeg tror det handler om en blanding av en sterk lengsel etter at flere skal få møte Jesus, et sterkt ønske om gjennombrudd for evangeliet i landet vårt, og et varmt hjerte for å hjelpe fattige og nødlidende både her i landet og utenfor Norges grenser.
Dette er selvsagt gode ønsker. Og vi gjør alle klokt i å være varsomme når det gjelder hvordan vi omtaler andre. Men verken vi i Dagen eller Visjon Norge bør unndra oss kritikk ved å skyte på avsenderen.
Ingen av oss er ufeilbarlige. Og er det noe vi forhåpentligvis har lært av de siste årenes utvikling i den karismatiske frikirkeligheten, skulle vel det være at det ikke gjelder egne regler for ledere når det gjelder hva man kan tillate seg å si eller gjøre.
Hva mener DU? Bruk kommentarfeltet nedenfor.
Artikkelen fortsetter under annonsen.