Lysene som skinner i mørket

Fredag var 77 lys tent i Oslo domkirke. Biskop Ole Christian Kvarme sa at lysene er vitnesbyrd om at de døde ikke er glemt, verken av Gud eller av oss.

Han påpekte at lysene fra deres ansikt vekker oss fra likegyldighet i møte med ondskap og ondskapens krefter. Og, sa Kvarme, de fornyer vår vilje til det gode, til samhold.

Fem år etter 22. juli 2011 har vi som land og folk bare begynt den lange prosessen med å bearbeide det grusomme som skjedde denne dagen. Ondskapen kom oss nær. Vi ble forandret, men vi er de samme.

Som tidligere statsminister Jens Stoltenberg sa i flere aviser i går: «Vi er de samme, det er vår seier». Preses Helga Haugland Byfuglien snakket i sin preken i domkirken blant annet om hvordan håpet hjelper oss til ikke å gi etter for tanker om hat og hevn.

Samtidig som 22. juli har etterlatt seg spor som kommer til å være med oss i lang, lang tid, er det også sant som Jens Stoltenberg sa i går, at vi som samfunn bestod prøven. Så langt har i hvert fall ikke terroristen nådde ikke målene sine.

I NRKs radiostudio understreket Stoltenberg i går morges at vi både trenger mer kjærlighet og varme, og samtidig mer trygghet. Begge deler er sant.

Preses Byfuglien sa at det var troen vår, håpet vårt og kjærligheten vår som ble møtt av hat og vold. For den kristne kirke er det både nå og alltid naturlig å peke på Jesus, som med Byfugliens ord viste verden Guds ansikt. Han ble værende, selv om det kostet.

Søndag for nesten to uker siden satt jeg i Løkken kirke noen mil fra Hirtshals nord i Danmark. Sammen med 25-30 dansker fikk jeg del i en oppbyggelig og tankevekkende gudstjeneste. Presten innledet prekenen sin med å snakke om folkekirkens vanskeligheter med å nå frem i offentligheten med det som er kirkens hovedbudskap. Hun mente at kirken for mange fremstod som nokså harmløs, og dermed uinteressant. Men, påpekte hun, Gud har aldri vært harmløs. Gud er ramme alvor.

Det kan fort bli klisjefylt å snakke om tilværelsens storhet og overveldende rekkevidde. Men i møte med livets ytterpunkter, enten det er når vi mister noen kjære eller når vi ser inn i øynene til et nyfødt barn, forstår vi at vi ikke rår over livet.

Og mange er de som kan fortelle om håp, trøst og styrke gjennom å få lene seg på Gud i tro og tillit. Når Gud får være Gud, får vi være mennesker, sa prest Anna Margrethe Saxild i Løkken kirke. Hun fremhevet at kristen tro ikke er noen ulykkesforsikring, men et tilsagn om at vi er elsket i liv og i død.

De siste ukene har terrorens virkelighet igjen kommet oss nær, ikke minst gjennom de forferdelige hendelsene i Nice. Vi kan ikke nekte for at det finnes ondskap i verden. Og noen ganger er den så brutal at den synes uutgrunnelig. Men svaret vårt må ikke være å gi etter.

Jens Stoltenberg sa i går at de verdiene som ble angrepet, ble vårt forsvar. For samfunnet er det godt og rett. Og som kristne kan vi få lene oss på evangeliet som ramme om selve tilværelsen. Ikke fordi det fritar oss fra ondskapens realitet. Slett ikke.

Men fordi det er sant, det vi leser i innledningen til Johannesevangeliet: «Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.» Noen ganger kan det se ut for at mørket har vunnet over lyset. Men så viser det seg gang på gang at lyset vinner frem likevel.

Biskop Kvarme innledet gårsdagens gudstjeneste med å understreke kirkens håpefulle perspektiv både om gårsdagens samling, og om selve livet: «Her i kirken samles vi i lyset fra den Guds kjærlighet som er sterkere enn døden. Jesus sier: jeg er verdens lys, den som følger etter meg skal ikke vandre i mørke, men ha livets lys.»

Som samfunn tar vi med oss minnet om de 77, slik vi siden 1940 har tatt med oss minnene fra andre verdenskrig. De kan være en stadig påminnelse om å ikke bli likegyldige, og en påminnelse om at ondskapen vinner frem hvis vi ikke står opp mot den.

Og midt i smerten, savnet, mørket og sorgen, der skinner evangeliet om Ham som har vunnet over døden.

Programheftene til gudstjenesten i Oslo domkirke hadde overskriften «Fredstanker, framtid og håp». Ordene fra profeten Jeremia gir trøst og styrke også i dag.

Oslos varaordfører Khamshajiny Gunaratnam, som selv overlevde ved å svømme fra Utøya 22, juli, leste fra 1. Korinterbrev 13 om tro, håp og kjærlighet.

Og preses Byfuglien fremholdt at disse tre faktisk blir stående. Ikke som naiv virkelighetsflukt, men som vitnesbyrd om at det finnes både lys og mørke. Og at lysets kraft er sterkere enn mørkets kraft. Fordi Jesus er verdens lys.