Hvorfor svartelister Tyrkia en norsk pastor?

Pinsepastor Kjell Haltorp var på vei fra Nord-Irak til Tyrkia, da han ble pågrepet på flyplassen i Istanbul. Her fikk den 83 år gamle pastoren beskjed om at han ikke er velkommen i Tyrkia.

Haltorp er langt fra den første kristne utlendingen som får en slik beskjed.

Pastor Kjell Haltorp (83) ble pågrepet i Tyrkia

Hendelsen skjedde ifølge Norge Idag torsdag 5. mai. Den første og svært ubehagelige konsekvensen var at Kjell Haltorp og reisefølget, pastor Birger Wroldsen, ikke fikk reise videre og måtte tilbringe natten på flyplassen. Haltorp ble satt på politicelle. Wroldsen måtte overnatte i transittmottaket.

Enda mer alvorlig er det at begge nå er erklært uønsket i Tyrkia. «Vi ble etter hvert forklart at vi begge er svartelistet», forteller Birger Wroldsen til Norge Idag. Noen forklaring på hvorfor de har falt i unåde, fikk de imidertid ikke.

De tror selv at det kan ha sammenheng med at de tidligere har hatt kristne møter i Tyrkia. Mye tyder på at de har rett.

Tyrkia har nemlig utvist og svartelistet et stort antall kristne utlendinger de siste årene. Blant dem som har erfart dette er Vija Herefoss i den norske misjons- og menneskerettighetsorganisasjonen Stefanusalliansen.

I mars 2020 ble Herefoss stoppet på flyplassen i Antalya i Tyrkia og nektet innreise av «nasjonale sikkerhetsgrunner», før hun ble satt på første fly tilbake til Norge.

Stefanusalliansen hadde da støttet prosjekter i Tyrkia siden tidlig på 2000-tallet. At nettopp Herefoss ble rammet, mente organisasjonen kunne ha sammenheng med at hun deltok på en konferanse for ledere i protestantiske menigheter i Tyrkia tidligere samme år.

Ifølge en fersk rapport fra Den protestantiske alliansen i Tyrkia ble hele 78 utenlandske kristne deportert, nektet innreise eller nektet å fornye visumet sitt i årene 2019 til 2021.

At et Nato-medlem gjennom flere år utviser kristne uten å være i stand til å oppgi noen god grunn, er uakseptabelt og vitner om manglende respekt for trosfriheten.

Så har da også de internasjonale reaksjonene vært sterke. Blant annet sendte tre av FNs spesialrapportører – for trosfrihet, forsamlingsfrihet og minoriteter et brev til Tyrkia i august 2020, ifølge KPK.

Svartelistingen er særlig alvorlig fordi sakene har sammenheng med et annet menneskerettighetsbrudd, nemlig forbudet mot å utdanne kristne prester og pastorer i Tyrkia.

Fordi kandidatene ikke får ta teologisk utdanning i hjemlandet, må de reise utenlands for å studere. Ledermangel gjør at mange menigheter i tillegg er avhengig av hjelp fra utenlandske pastorer og prester for å dekke behovet.

Slik rammer ikke svartelistingen bare de berørte kristne utlendingene, men lager også problemer for en rekke tyrkiske menigheter. «Mange forsamlinger ble satt i en vanskelig situasjon. Behovet for religiøse arbeidere er stort», heter det i rapporten fra Den protestantiske alliansen.

Rapporten viser riktig nok at problemet ikke er like stort som før. Mens 35 ble utvist/nektet visum i 2019 og 30 i 2020, var tallet 13 i fjor.

13 utviste kristne arbeidere er likevel 13 for mange. Deportasjonen av de to norske pinsepastorene viser dessuten at praksisen fortsetter i 2022. Tyrkiske myndigheter ser stadig på kristne med mistenksomhet. Dette går ut over utlendinger som gjerne vil gjøre en innsats i Tyrkia, og det rammer Tyrkias lille, kristne minoritet svært hardt.