Debatt
Frivilligheten trenger et løft – og fortjener en fest!
Frivilligheten har fått en knekk, men skal få et løft. Bredden av tros- og livssyns-Norge samles i Tønsberg for å feire frivilligheten og gi de frivillige en skikkelig fest.
Publisert
Sist oppdatert
Man vet ikke hva man har før det er borte.
Det var det mange av oss som fikk erfare for alvor under pandemien da små og store aktiviteter og tilbud som vi hadde tatt for gitt ble borte.
Annonse
Det gjaldt aktiviteter tilbudt av kommersielle aktører som kinoer og konserthaller, men i enda større grad de tilbudene som helt eller delvis avhenger av frivillig innsats, som fotballtrening eller korpsøving.
Tros- og livssynssamfunn står for en betydelig del av det frivillige arbeidet som utføres her til lands. Selve driften av særlig mange mindre trossamfunn er helt avhengig av at medlemmer gjør en innsats på frivillig basis. I tillegg kommer de mange ekstraaktivitetene som korøvelse, babysang, språkopplæring, leksehjelp, eldretreff og mye mer.
Alt dette ble borte i deler av de to pandemiårene og det har satt sine spor. Frivilligheten i hele Norge, inkludert tros- og livssynssamfunnene, har fått en knekk og aktiviteten er lavere enn før.
Det er alvorlig. Det snakkes ofte om at Norge er et rikt land. Det er utvilsomt sant, men det er simpelthen ikke mulig å erstatte de tjenestene som tilbys av frivillige med betalt arbeid utført av profesjonelle. Det ville vært enormt kostbart og dessuten atskillig mindre effektivt.
Vi mennesker er tross alt sosiale skapninger som opplever å få noe når vi gir noe.
Hadde man vært nødt til leie inn noen hver gang det er behov for å bake kaker, stelle i stand møterom, eller rigge en scene på en amatørkonsert i et guds- eller forsamlingshus, ville aktivitetsnivået blitt dramatisk redusert.
Ofte er det snakk om frivillighetsbasert aktivitet, eller null aktivitet.
De frivillige, og du er trolig en av dem, for vi bidrar jo stort sett alle med smått og stort, holder hjulene i gang i tros- og livssynssamfunnene, og i samfunnet for øvrig. Det er effektivt fordi innsatsen blir satt inn der det trengs, basert på intim kjennskap til behovene i nærmiljøet.
Dette gjør Norge rikere. Mer enn hva mange av oss kanskje klarer å ta innover oss. Motsatt vil vi bli mye fattigere dersom frivilligheten forvitrer. Det vil innebære at fritidsaktiviteter til barn, unge og eldre enten vil forsvinne, eller bli så dyre at mange av oss ikke vil ha råd til dem. Og vi vil bli fattigere på fellesskap og mening – for vi mennesker er tross alt sosiale skapninger som opplever å få noe når vi gir noe.
Annonse
Frivilligheten i tros- og livssynssektoren trenger et løft og alle de frivillige fortjener en fest. Det er grunnen til at Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Frivillighet Norge arrangerer Tros- og livssynsuken i Tønsberg 15.–19. september.
Det blir en historisk begivenhet. For første gang samles bredden av tros- og livssynssamfunn i Norge for å by på seg selv på ett og samme sted. Det hele toppes med en folkefest på Farmandstorvet i sentrum av Tønsberg lørdag 17. september med en eksplosjon av lyder, smaker og farger.
Det blir en gedigen fest i det tros- og livssynsåpne Norges tegn, og et skikkelig krafttak for å få frivilligheten i vår sektor tilbake på sporet igjen.
Dette er en anledning, både for oss som er i Tønsberg og de som ikke er der, til å se og anerkjenne hverandre og virkelig verdsette, både andres og ens egne, små og store bidrag for å gjøre samfunnet mer tilbudsrikt, fellesskapene sterkere og livene våre litt bedre.
