Israel forbereder seg på palestinernes FN-utfordring

Palestinerne planlegger flere demonstrasjoner og markeringer mens de politiske lederne reiser til New York for å be om anerkjennelse av en palestinsk stat. Palestinerne insisterer på at alt skal gå fredelig for seg, men israelske ledere er nervøse.

Utenriksminister Avigdor Lieberman har anklaget palestinerne for å planlegge blodsutgytelser. Shaul Mofaz, lederen i nasjonalforsamlingens utenriks- og forsvarskomité, mener Israel kan bli nødt til å hente inn reservister for å håndtere mulige massedemonstrasjoner.

Den israelske hæren har investert tungt i opprørsutstyr og sier den forbereder seg på alle scenarier. Rundt 6.000 soldater skal utplasseres på

Vestbredden, og ytterligere mobilisering kan skje raskt.

Soldatene skal imidlertid ha fått ordre om ikke å gripe inn i palestinske byer på Vestbredden, der demonstrantene er de palestinske sikkerhetsstyrkenes ansvar. Men hæren skal «sikre respekt for Israels suverenitet langs grensen, der det kan finne sted provokasjoner», sier general Michael Edelstein til nyhetsbyrået AFP.

Mot ensidig skritt

Hvordan israelske myndigheter kommer til å reagere politisk på prosessen i verdensorganisasjonen, er fortsatt uklart. Statsminister Benjamin

Netanyahu har holdt kortene tett til brystet, men har innrømmet at en FN-anerkjennelse ikke kan stanses av Israel.

Den israelske ambassaden i Oslo sier Israel er for en tostatsløsning «hvor Israel skal være staten for det jødiske folket, og en palestinsk stat for det palestinske folket».

- Men det er viktig at en palestinsk stat må være et resultat av forhandlinger og ikke av ensidige skritt hvor verdenssamfunnet brukes til å påtvinge en løsning, heter det.

- Dette ensidige skrittet kan få uheldige konsekvenser på bakken. Det 18 år lange samarbeidet mellom Israel og selvstyremyndigheten på 40 ulike områder som har betydning for palestinernes dagligliv, vil bli utfordret. Det er en fare for at skuffelsen fra den palestinske gata over at ingenting endres vil føre til voldelige reaksjoner.

Palestinerne på offensiven

Mens palestinerne har kommet på offensiven ved å ta saken sin til FN, har Israel holdt seg avventende. Mye avhenger av hvor stor støtte palestinerne får, blant annet fra EU-land.

- Sannsynligvis vil Israel fortsette å holde fast på sin politikk og fortsette å utvide bosetningene. Problemet er at den palestinske staten har ikke kontroll over territoriet sitt, og en resolusjon vil ikke endre på det, sier direktør Nils A. Butenschøn i Norsk senter for menneskerettigheter til NTB.

Da palestinerne erklærte en stat i 1988, ble den anerkjent av over 100 stater. Men erklæringen reflekterte ikke situasjonen på bakken. Denne gangen gjør det palestinske initiativet mer det gjennom byggingen av palestinske institusjoner og en sterkere forankring i folkeretten, mener Butenschøn.

Men fortsatt er det Israel som kontrollerer områdene.

Uvisst resultat

Palestinerne har vedtatt å bringe sin sak inn for FN 23. september. Hva som så skjer, er uvisst, men får stor betydning.

Utenriksdepartementet i Tel Aviv venter at 130-1 40 av FNs 193 medlemsland vil stemme for palestinernes resolusjon i hovedforsamlingen - et flertall på over to tredeler.

Dette er ikke nok til å få ratifisert en søknad om medlemskap i FN. Den må godkjennes av FNs sikkerhetsråd, og USA kommer til å bruke vetomakten dersom saken kommer på Sikkerhetsrådets bord.

Men hovedforsamlingen kan med to tredelers flertall anerkjenne Palestina som stat med kun observatørstatus i FN. Det gir palestinerne en sterkere folkerettslig posisjon.

NTB