Tro og vitenskap nok en gang

Arne Taxt har allerede blitt imøtegått av flere på sine feilaktige påstander i Dagen 11.7 om at naturvitenskap og skapertro er som ild og vann. «De kan bare eksistere hver for seg med en avstand mellom dem, og de kan ikke blandes sammen til en enhetlig oppfatning», sier han.

Jeg har prøvd å vise i min bok Derfor tror jeg at det ikke behøver å være noen motsetning, for vitenskapen jobber med spørsmålene når og hvordan. Skapertroen svarer på hvem og hvorfor. Dermed kan vi få en mer helhetlig oppfatning av tilværelsen.

Dette har også matematikkprofessor John Lennox på en glimrende måte vist i sin bok Guds undergang - Har naturvitenskapen begravd Gud? (Veritas forlag 2018.)

Han har en glimrende illustrasjon på dette forholdet: Flere vitenskapsmenn sitter rundt et bord, de er invitert av nevøen til tante Mathilde. I en pause kommer hun inn med en stor bløtkake. Dette vekker vitenskapsmennenes interesse: Matematikeren måler høyde og diameter og regner ut volumet av kaken. Kjemikeren vil gjerne analysere hvilke stoffer som er blandet sammen for å lage en slik kake. Historikeren vil gjerne vite om Mathilde har bakt slike kaker tidligere og når hun har bakt denne. Statistikeren vil vite hvor mange kaker hun har bakt, osv.

Men selv om de kan finne svar på hvordan og når, kan de ikke med sine vitenskapelige målinger svare på hvorfor kaken er laget og hvem som har gjort det. Det kan Mathilde fortelle. Hun har selv laget kaken til nevøen sin som fyller år i dag!

En annen interessant bok som jeg vil anbefale Taxt med flere å lese er den danske boken Tro og videnskap. (CTK forlag 2019, red: Peter Øtrem.) Flere professororer og andre forskere med ulike doktorgrader viser hvordan tro og vitenskap har stimulert hverandre. Ja, moderne vitenskap vokste frem nettopp utfra den forutsetning at det bak lovmessighetene i naturen måtte finnes en lovgiver. Pionerenes kristne tro var en viktig forutsetning for deres vitenskapelige forskning.

Fra gammelt av har det blitt sagt at Gud har to bøker: Bibelens bok og naturens bok. Det var vel Augustin (354-430) som først lanserte begrepet. Det er den samme Gud som har skapt verden, gitt oss fornuft og sanser som vi kan bruke i vitenskapen, og som har gitt oss den bibelske åpenbaring som vi kan lese og studere. Her vil vi stadig kunne komme til ny erkjennelse.

På flere områder vil disse to «bøkene» overlappe hverandre. Det ser vi både når det gjelder skapelsesberetningen i 1 Mos 1 og i spørsmål om historiske steder og personer som både bibel og historievitenskap omhandler.

Selv om skapelsesberetningen bruker et hverdagsspråk som alle kan forstå, er det interessant å legge merke til at rekkefølgen om hva som skjer de ulike skapelsesdagene på mange måter samstemmer med det naturvitenskapen har kommet fram til mht. livets utvikling.

Men her mener Taxt at Bibelens skapelsesberetning er en myte som Mosebokens forfatter har overtatt fra babylonske skapelsesmyter. Dette er en gammel påstand som ikke kan bevises. Jeg synes det er himmelvid forskjell på Bibelens beretninger og mytene. I Bibelen skaper Gud av intet. Gud er evig, Gud er ånd. I skapelsesmytene dannes verden av allerede eksisterende materiale, og gudene er enten en del av verden eller underveis til å bli skapt.

I det babylonske epos Enuma Elish har man sammenlignet guden Marduks oppbygging av himmelhvelvingen med sol, måne og stjerner med Bibelens framstilling, men historien er likevel helt annerledes. Gudeverdenen skapes ved at urfaderen Apsu (ferskvannet) og urmoderen Tiamat (havet) blandes sammen og gudene fødes. Gudene bråker så mye at Apsu vil utslette dem, men blir selv slått i hjel.

Da bestemmer Tiamat at hun vil utrydde sitt avkom, og gudene skjelver i redsel. Men Marduk beseirer henne i tvekamp, og utfra hennes døde kropp bygger Marduk menneskeverdenen. Endelig dannes menneskene av blodet fra Tiamats andre ektefelle. Hensikten med å skape menneskene er at de skal arbeide så gudene kan slippe fri. Eposet avsluttes med en lovprisning av Marduk som den høyeste gud.

Jeg synes det skal god fantasi til å si at dette er opphavet til skapelsesberetningen. Som jeg tidligere har antydet: Jeg ser på 1 Mos. 1 som en tilbakeskuende profeti. Perspektivet er forkortet til at alt skjedde på en uke, men hovedbudskapet er at Gud skapte ved sitt ord. Ordet inneholder informasjon.

Den informasjonen finner vi i Universets fininnstilling, det antropiske prinsipp og i DNA-et. Dette synes jeg langt på vei vitenskapen bekrefter.