The greatest gift of all

Johannes tredje kapittel handler om Gud som ga oss «The greatest gift of all». Hans uendelige kjærlighet hindret at Abraham måtte ofte sin egen sønn. Men Gud sparte ikke sin egen Sønn når det gjaldt vår frelse.

Ser du Jesus på korset, så ser du Guds kjærlighet.

Dette ga Gud oss. Men en gave må tas imot. Derfor står det videre: «for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» (Johs 3,16)

Men Han tvinger deg ikke til det. Dette må du gjøre frivillig, og så må du holde fast på det du har fått. Det hjelper deg ikke om du tok imot Jesus i går, hvis Han ikke betyr noe for deg i dag. Men du vil vel ikke forkaste en så stor gave, gitt av en så uendelig stor kjærlighet?

Det er i tilfelle svært alvorlig.

I vers 18 står det for eksempel: «Den som tror på Ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.» Og tydeligere kan det knapt bli enn det som står i vers 36: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.»

Vi har alle syndet og er skyldig til straff for det. Det eneste som kan berge oss og fri oss fra denne er troen på Jesus. « … Han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes 53,5)

Men uten Jesus finnes det intet håp om frelse. «For det er ikke frelse i noen annen», står det i Apg 4,12a.