Forlovet seg i april og startet ny menighet i august
I 2004 tok Eirin og Sigurd Bekkevold to veivalg som skulle definere livet de lever nå.
– Det var ikke noe annet enn en idé den gangen, men vi var fulle av tro, håp, eventyrlyst og spenning, sier de.
Denne helgen er det konferanse og 20-årsjubileum i Forum i Bergen. Salt har blitt en av Norges største pinsemenigheter og har i dag 1.278 medlemmer.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Når Salt-familien samles til fest, er det et variert program: jubileumstalkshow, gudstjenester, seminarer og volleyballturnering, for å nevne noe.
Visjon om en ny kirke i Bergen
Eirin og Sigurd Bekkevold er ett av flere pastorpar som leder menigheten i Bergen sammen med Gina og Øystein Gjerme. Det var de som hadde visjonen om å plante en ny kirke i Bergen.
Øystein Gjerme var 29 år den gangen og var en av flere ungdomspastorer som ønsket å plante nye menigheter fremfor å ta over etablerte pinsemenigheter.
Historien til Salt
Salt ble grunnlagt i 2004 av Øystein og Gina Gjerme og en gruppe dedikerte mennesker. De startet med formiddagsgudstjenester i gymsalen på Rå Skole og flyttet i 2007 inn som leietakere i Kanalveien 90.
I 2011 flyttet Anja og Christian Thorbjørnsen til Knarvik for å plante en Salt forsamling der. De har nå gudstjeneste annenhver søndag på Danielsen ungdomsskole.
I 2012 startet Salt en ny gudstjeneste på Det Akademiske Kvarter i sentrum rettet mot studenter og unge voksne. Den forsamlingen vokste fort, og i 2013 flyttet de alt gudstjenesteliv til Salem konferansesenter.
I 2014 startet Espen og Jenny Eidsvåg den nye forsamlingen Salt International, som ble menighetens engelsk-språklige gudstjeneste.
I 2015 flyttet Daniel og Rikke Lina Matthiesen til Os for å plante en Salt forsamling der.
I 2015 tok Salt over Sion Voss, som nå heter Salt Voss og ledes av Sara og Vegard Hansen.
Høsten 2016 flyttet Salt alle sentrumsgudstjenestene inn på Ricks Teater. Rundt denne perioden startet de også sitt eget ungdomsarbeid – Salt Ung.
Samtidig begynte de arbeidet med den første nye forsamling utenfor Bergen.
Ariel og Rebekka Lund flyttet til Trondheim og leder det som fra 2017 ble Salt Trondheim. Kort tid etter ble Sentrumskirken Levanger en del av Salt.
Høsten 2018 begynte Truls og Gro Åkerlund med oppstarten av Salt Skien, som nå holder til på Parkbiografen midt i byen.
Fra å være leietaker på mange ulike adresser flyttet Salt Bergen inn i Forum høsten 2019. Det fungerer som et hjem for menigheten og som kulturhus for Bergen.
Eirin og Sigurd var begge med i ungdomsarbeidet i Tabernaklet der Gjerme var pastor på den tiden. Sigurd studerte økonomi og så for seg en karriere innen business. Eirin holdt på med lærerutdanning.
– Unikt å være med fra start
– Vi kjente godt Øystein og Gina og deres hjerte for byen. Å være med fra start, har vært helt unikt, sier de.
De var 42 unge mennesker da de hadde den første samlingen. I dag er det mellom 600 og 800 mennesker innom menigheten Salt i løpet av en helg.
I tillegg er det plantet seks nye menigheter: I Trondheim, Levanger, Skien, på Voss, i Os sør for Bergen og i Nordhordland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Men det har tatt tid, understreker de.
Valgte å slutte i bedriften
I mange år hadde Sigurd en deltidsstilling i menigheten som han kombinerte med en lederstilling i et teknologiselskap, men i 2015 ble han og Eirin enige om at de måtte gjøre en endring.
– Vi hadde små barn. På jobb doblet vi omsetning og antall ansatte, og i kirken var det heftig vekst, forteller han.
Sigurd valgte å slutte i bedriften og å engasjere seg på full tid i Salt.
Lønnsnivået i menigheten lå på rundt halvparten av det han tjente som økonomisjef, men de opplevde likevel ikke at de satt igjen med mindre på konto til slutt.
– Det har ikke gått på bekostning av livskvaliteten. Vi har fått mer enn vi har ofret, sier Eirin.
Gift i juni, plantet menighet i august
Anja og Christian Thorbjørnsen var også med fra start. De giftet seg i juni i 2004 og plantet menighet i august.
Også de møttes i pinsemenigheten Tabernaklet i Bergen. De jobbet begge med ungdommene og har vært med å bygge opp det store arbeidet blant tenåringer og unge voksne i Salt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I dag er de pastorer i Salt Nordhordland. Hun arbeider som lærer, han er rektor ved bibelskolen Substans og har en deltidsstilling som pastor.
Den første kirkeplanten
Menigheten i Nordhordland var den første kirkeplanten i regi av Salt.
– Som menighetsfellesskap har vi hatt alle «barnesykdommene». Noe av gullet ved å være en lærende kirke, er at vi kan ha erfaringsutveksling med de andre menighetene som har blitt plantet i ettertid, sier Christian.
Kirken de leder består stort sett av småbarnsfamilier. Med to barn og hver sine jobber kan de kjenne på at livet kan bli litt «mye» noen ganger.
– Ikke bærekraftig
– Da vi startet i 2015, hadde vi gudstjeneste hver søndag. Slik var det fram til årene med covid. I etterkant gikk vi over til å samles annenhvert søndag. Vi innså at det å ha gudstjeneste hver søndag, ikke var bærekraftig. Vi hadde rett og slett ikke ressurser til det.
Bygget kultur i mange år
Da Salt, eller Bergenkirken som det het den gang, startet opp i 2004, brukte de et halvt år på å ha samlinger med de andre som ville være med å plante ny menighet. I løpet av noen måneder vokste de fra 42 til 60. På åpningsgudstjenesten møtte det opp rundt 350 mennesker.
– Da følte vi at «nå er vi i gang», sier Sigurd Bekkevold.
Men det skulle gå mange år før «det tok av».
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– De årene brukte vi på å bygge den kulturen og det DNA-et som vi ønsket og så for oss. Vårt oppdrag er å lede mennesker til et bedre liv og etterfølgelse av Jesus, og vi ønsket å nå nye folk. Vi trengte på å finne ut hvordan det kunne se ut i praksis, sier han.
– Kunne håndtere veksten da den kom
Sigurd forteller at de hadde store drømmer og var litt fortvilet over at det tok så lang tid før de begynte å vokse for alvor.
– Men når vi ser tilbake på de første årene, så forstår vi at Gud formet oss og gjorde det tydeligere for oss hva det var vi holdt på med. Da veksten kom, kunne vi håndtere den.
Sju råd til plantere
Bygg solid i det små, og bygg bærekraftig
Ikke gå for fort fram men vent om det er det som må til
Undervurder ikke hvor lang tid det kan ta før veksten kommer.
Bruk tid på det relasjonelle
Bli kjent med nærområdet
Ta initiativ som gjør at man blir synlig. Det vekker nysgjerrighet på fellesskapet.
Ikke forhast deg med å starte med fullverdige gudstjenester.
Det skjedde ved at de gikk fra en til to gudstjenester og plantet menigheter i Nordhordland, blant de internasjonale i Bergen og etter hvert på Voss.
– Alt dette genererte vekst i forsamlingene som allerede var etablert, forteller Sigurd.
Tale på fire gudstjenester
En periode kunne han tale på fire ulike steder på samme dag. Han kunne starte dagen i menigheten i Nordhordland. Så bar det videre til den internasjonale gudstjenesten på BIKS og til ettermiddagsgudstjenesten i Salem Konferansesenter.
Den avsluttende kveldsgudstjenesten skjedde på nattklubben Ricks.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og mandag var det tid for jobb i teknologiselskapet han er medeier i.
– Det sier seg selv at det ikke kunne gå, sier han.
Høsten 2016 flyttet Salt alle sentrumsgudstjenestene inn på Ricks Teater. Det var i denne perioden Salt Ung ble etablert.
Samtidig begynte de arbeidet med den første nye forsamlingen utenfor Bergensregionen.
– Å rigge opp ga oss eierskap
Ekteparet Bekkevold forteller at de har brukt mye tid på å rigge opp og ned lokaler før de fikk sitt eget i Forum, et tidligere kinolokale som brukes til kulturarrangement i tillegg til menighetsvirksomhet.
– Det har vært bra for oss, for det ga oss eierskap til det vi holdt på med. Bygget ble ikke sentrum for arbeidet vårt, men folkene og det Gud gjorde mellom oss. Kirke kan skje hvor som helst, sier Eirin.
Når folk besøker Salt for første gang, er de frimodige med å invitere folk til å koble seg på tidlig.
– Hvordan ser det ut i praksis?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi anbefaler de som begynner å gå hos oss å ta steget inn i en smågruppe eller engasjere seg i et team. Det skal ikke mye til før man blir invitert til å bidra. Vi har mange oppgaver som gir folk tilhørighet, og vi har mange engasjerte, frivillige. Terskelen for å bli med, er ikke høy. Når mange er med og bidrar med sine gaver og talenter, avhenger ikke arbeidet av noen få, sier Eirin.
– Går ikke an å dele opp livet
Familieliv og menighetsliv er vanskelig å skille for begge de to ekteparene.
– Det går ikke an å dele opp livet i ulike deler. Det blir en livsstil som man vokser inn i, og vi opplever at kapasiteten har økt etter hvert som kirken har vokst. Vi har aldri følt at vi har stått alene, men opplevd oss som en storfamilie. Barna har kjent seg trygge her og har fått mange positive opplevelser knyttet til menighet, fortsetter hun.
– Vi er sammen om dette
Også ekteparet Thorbjørnsen opplever at det å drive menighet er en livsstil.
– Og vi har valgt å gjøre det sammen, understreker de.
Begge er ekstroverte og er glad i å ha gjester. Det har barna fått med seg, for det ligger lett for dem å invitere venner med seg hjem.
– Vi er sammen om dette som familie, og underveis er det en del gøye opplevelser, sier Christian.
Han nevner konkret da barna kom til puben i Knarvik og sa at «her er kirken vår». Eller da ett av barna stilte spørsmålet: «Hvorfor har vi ikke besøk like ofte som før?»
Ett liv med utgangspunkt i kallet
De skjønner at folk kan tenke at aktivt menighetsliv, jobb og barn høres travelt ut, men de understreker at de lever ett liv med utgangspunkt i det kallet de opplever å ha fått.
– Når vi spiser middag med en ekstra familie, inkluderer det en ekstra kjøttdeig og en ekstra hånd med spagetti. Det er ikke travlere å spise med andre enn å spise alene. Det ser bare litt annerledes ut, sier Christian.
