Innsparinger rammer friskoler
Skolestart betyr for barn og unge ny dagsorden, nye omgivelser, nye mennesker å dele dagen med og ikke minst skolefag som skal mestres. For de fleste går dette greit, men mange kommer også til å slite med kravene som stilles til læring.
Da har vi i vårt skolesystem en ordning hvor elevens behov kartlegges, og det kan fattes vedtak om spesialundervisning. Som regel betyr det at eleven får en langt tettere oppfølgning fra skolen og hjelp til å mestre faget.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er utvilsomt et gode at vi har en slik ordning enten eleven går i offentlig eller frittstående skole. Om det er en god attest for norsk skole at mer enn 20 prosent av alle lærertimer benyttes til gjennomføring av vedtatt spesialundervisning, er ikke like selvsagt.
For Kristne Friskolers Forbund er det et viktig prinsipp at elever i friskoler har de samme rettigheter til oppfølging fra skolen som elever i offentlige skoler. Det er et viktig prinsipp at elever har rett til undervisning i samsvar med vedtaket.
Det betyr at skolen må ansette lærere og assistenter som kan sette vedtaket ut i livet. Dette medfører selvsagt ekstra kostnader, og det er lovbestemt at elevens hjemkommune skal dekke dette.
Friskoler mottar statlig støtte basert på faste satser per elev. Når elevtallet er kjent, vet skoleledelsen hva skolen vil motta i det kommende skoleåret. De statlige satsene inkluderer ikke midler til spesialundervisning. Det er hjemkommunen til eleven som har ansvar for dette.
De siste årene har flere og flere kommuner kommet med innsparinger hvor friskoler ikke får dekning for spesialundervisning fullt ut. Kunnskapsdepartementet kom derfor i juni med et brev på 6 sider med overskriften «Presisering av forståelsen av friskoleloven § 3–6 om dekning av utgifter til spesialundervisning».
Friskolers primære oppgave er å undervise i samsvar med godkjenningsgrunnlaget. En viktig bieffekt er at friskoler i mange tilfeller kan gi elever med behov for spesialundervisning en relevant oppfølging. Derfor ser vi også at andelen elever med behov for spesialundervisning blir ganske høy ved enkelte friskoler.
Dette er ikke noe skolene kan regulere selv. Elever som søker skoleplass på en friskole, har rett til plass hvis de oppfyller kravene om inntak i offentlig skole.
Det sier seg selv at en betydelig underbetaling fra mange kommuner, setter friskolene i en svært vanskelig situasjon. Det betyr i praksis at den ordinære statsstøtten, skolepenger og egenkapital går med til å dekke gapet mellom de faktiske kostnader og nedskalert kommunal støtte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi håper denne situasjonen vil bedre seg når KD nå har presisert at støtte på like vilkår ikke nødvendigvis betyr samme tildelingsmodell for friskoler som for egne kommunale skoler.
KD påpeker at kommunale skoler kan ha et helt annet budsjettgrunnlag enn det friskoler mottar fra staten. Statlig støtte er ribbet for midler til spesialundervisning.
