Norge har ikke nasjonalsang

Du trodde kanskje «Ja, vi elsker» er Norges nasjonalsang. Men det er aldri blitt vedtatt.

17. mai-ko­mi­te­en i Fana uten­for Ber­gen, syn­tes det var for galt at «Ja, vi els­ker» aldri hadde blitt ved­tatt som na­sjo­nal­sang.

154 år etter at Bjørn­stjer­ne Bjørn­son skrev san­gen, nett­opp i Fana, har san­gen blitt na­sjo­nal­sang av sed­vane, ikke av of­fi­si­elt ved­tak.

Det øns­ker ikke Stats­mi­nis­te­rens kon­tor å endre på. Ko­mi­te­en i Fana skrev nem­lig brev til myn­dig­he­te­ne og ba om at denne urett mot den kjære san­gen ble end­ret.

- I årene som har gått siden Bjørn­sons dikt ble tone­satt, har san­gen litt etter litt vun­net kam­pen om fol­kets opp­slut­ning og blitt et vik­tig na­sjo­nalt sym­bol, skri­ver av­de­lings­di­rek­tør Stein Sægrov i sitt svar til ko­mi­te­en. Bre­vet er gjen­gitt i Fa­na­pos­ten.

De­par­te­men­tet mener at san­gen gjen­nom sed­vane og folks en­ga­sje­ment står støtt som na­sjo­nal­sang og at yt­ter­li­ge­re ved­tak der­med er unød­ven­dig.

Skuf­fet

Av­gjø­rel­sen fra de­par­te­men­tet skuf­fer ild­sje­ler i Fana. Ikke minst 93 år gamle Tor­bjørn Øvst­tun.

Han er sønne­sønn av Hal­dor Hop som voks­te opp på nabo­går­den til Wer­ners­holm på Bjørn­sons tid. Sagnet i bygda skal ha det til at lille Hal­dor satt ved tekst­for­fat­te­rens side da han skrev de slå­en­de or­de­ne ned på pa­pi­ret i 1859.

Øvst­tun selv fikk et eks­tra nært for­hold til san­gen under fange­skap i kon­sen­tra­sjons­leir under kri­gen.

- «Ja, vi els­ker» var for­budt av nazi­re­gi­met, og det var denne vi en­de­lig kunne synge da vi en­de­lig ble fri. Jeg er så­pass gam­mel­dags at jeg ville ha fore­truk­ket et ved­tak som ble of­fent­lig­gjort på skik­ke­lig vis, sier han til Fa­nap­so­ten.

Dagen