Norges KFUK/KFUM vil bli mer fargerikt

Barn og unge med minoritetsbakgrunn og andre livssyn er viktige målgrupper når Norges KFUK/KFUM vil snu en negativ trend i medlemstallene.

Fredag samlet barne– og ungdomsorganisasjonen seg til landsmøte i Bergen. Forsamlingen rakk både å synge den tradisjonsrike forbundssangen og å riste seg løs i en fellesdans før de begynte ferden nedover sakslisten og diverse andre aktiviteter.

Vil bli bredere

Et av de langsiktige målene er å bli en «ledende barne– og ungdomsorganisasjon innen 2025». Av toårsmeldingen framgår det at organisasjonen har 537 grupper over hele landet og arrangerer rundt 80 forskjellige nasjonale og regionale arrangementer, samt driver et omfattende ledertreningsopplegg. «Likevel har vi et godt stykke igjen før vi kan anses som ledende. Til det må vi favne enda flere og bredere», heter det i toårsmeldingen.

– Vi har en stor jobb å gjøre. Den deler vi med flere andre frivillige organisasjoner. Ut fra det jeg har sett av forskning, er det omtrent like høy deltakelse i organisasjonslivet blant ungdom med minoritetsbakgrunn som blant andre. Det er bra, men ofte er aktiviteten knyttet til minoritetsorganisasjoner, og det hadde vært ønskelig med flere felles arenaer, sier avtroppende fungerende styreleder Sunniva Gylver til Dagen.

Hun tok over for prost Øystein Magelssen i januar da han vurderte og senere søkte stillingen som generalsekretær i organisasjonen, som han også fikk.

Færre medlemmer

Medlemstallet i Norges KFUK–KFUM har fra 2012 til 2014 minket fra vel 18.800 til drøyt 17.700. I den samme perioden har antallet faste givere falt fra 969 til 852.

Ønsket om å vokse krever nye arbeidsformer og kontinuerlig arbeid med rekruttering i de eksisterende gruppene, men også en enda sterkere betoning av organisasjonens åpne profil, ifølge ledelsen.

«Norges KFUK–KFUM er en åpen organisasjon der alle kan være med uavhengig av kjønn, seksuell og religiøs identitet, etnisitet og nasjonalitet», heter det i toårsmeldingen.

– Det er viktig for oss å bevisst rekruttere mangfoldet inn i lokale styrer og utstråle denne identiteten. Det er ønskelig at lokale ledere speiler bredde i alder, kjønn, etnisk bakgrunn og stil, sier Gylver.

Støtte til fattige

Så langt er organisasjonen ikke tilfreds med rekrutteringen av mennesker med minoritetsbakgrunn. Et sveip over landsmøtesalen gir inntrykk av mangfold i alder og kjønn, men ikke etnisitet. Det samsvarer med organisasjonens egen klargjøring av status:

«En stor del av KFUK–KFUMs medlemmer viser seg å være etnisk norske. I arbeidet for å rekruttere flere medlemmer og nå et bredere samfunnslag er det i perioden jobbet med å utvikle nye, alternative former for medlemskap i organisasjonen. Fra nå av skal det bli enklere for barn og ungdom fra andre trossamfunn, fra fattige familier og for de som ellers kan stå i fare for å falle utenfor å finne sin plass i KFUK–KFUM», framgår det av årsmeldingen.

– Blant barn og unge som vokser opp i fattige familier, har en stor andel minoritetsbakgrunn, påpeker Gylver.

Hun opplyser at organisasjonen nå har fått bevilget 150.000 kroner fra Bufdir som skal gå til å gjøre det lettere å delta for dem som ellers ikke ville hatt råd.

Kristen bekjennelse

Gylver påpeker at mange med minoritetsbakgrunn vil ha bakgrunn i en annen tro eller et annet livssyn. Hun legger vekt på kombinasjonen av åpent medlemskap og kristent lederskap.

– Hva betyr det i praksis?

– Hovedlederen i hver gruppe slutter seg til en ledererklæring som sier at man tror på Jesus Kristus. Denne er mer omfattende enn den vanlige ledererklæringen som alle ledere skal signere, og som fokuserer på at man vil arbeide i lojalitet til organisasjonens lover og verdier, svarer Gylver.

Kjemper for likestilling

Likestilling har vært en annen viktig sak for Norges KFUK–KFUM. I går ble den globale KFUK–dagen markert. Organisasjonen regner seg ikke bare som verdens største ungdomsbevegelse, men også verdens største kvinnebevegelse – med over 25 millioner medlemmer i mer enn 100 land.

Noen har i forkant av landsmøtet påpekt at det slik sett er litt ironisk at man med ansettelsen av ny generalsekretær bare har menn i organisasjonens ledergruppe, unntatt den utlyste stillingen som kommunikasjonssjef. Valgkomiteen har også innstilt en mannlig styreleder.

Gylver forstår at noen stiller spørsmål ved dette. Hun understreker at kjønnsperspektivet alltid er et vesentlig punkt i styrets vurderinger.

– For få år siden hadde vi både kvinnelig styreleder og generalsekretær. Vi velger den personen som til enhver tid er best egnet for oppgaven, sier hun.

– Både avtroppende fungerende styreleder og avtroppende generalsekretær er i dag kvinner. Dessuten er det bare kvinner som til når har søkt stillingen som kommunikasjonssjef. Vi tar likestillingen alvorlig, og det er viktig at begge kjønn er representert i ledergruppen. Vi er også opptatt av å få fram flere unge kvinnelige talspersoner, sier hun.