Torsdag endres Storbritannia
Storbritannia blir ikke det samme igjen etter skottens folkeavstemning torsdag. Uansett resultat.
307 år har den vart. Men unionen mellom engelskmennene og skottene blir uansett endret etter at skottene har sagt sitt «aye» eller «nay» til selvstendighet og våkner til resultatet fredag morgen.
SE VIDEO: Flere meningsmålinger i Skottland gir motstanderne av skotsk selvstendighet en svak ledelse over ja-siden. (Video: NRK)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Skottene styrer allerede mye selv, men får nå løfter om enda mer råderett over skatt og budsjetter om de bare sier nei til full skilsmisse. Lederne for de tre store partiene i Storbritannia lover videre å bevilge mer statlige midler og gi større rådighet over helsesystem og velferdsordninger.
– Å stemme nei vil føre til raskere, tryggere og bedre forandring enn en løsrivelse, lover statsminister David Cameron, visestatsminister Nick Clegg og opposisjonsleder Ed Miliband.
Men med større selvstyre blir unionen løsere. Storbritannia beveger seg i retning en føderasjon om også Wales og Nord-Irland følger i skottenes fotspor. Også regioner i England har begynt å røre på seg.
Hvis ja
Nei-siden ledet lenge stort, men etter flere jevne målinger tør ingen utelukke et flertall for selvstendighet torsdag. Blir det ja, planlegger skottene for skilsmisse og selvstendighetsdag 24. mars 2016.
Men først er det et stort bo som skal fordeles.
På halvannet år må Edinburgh klare å bli enig med London om alt fra oljen i Nordsjøen og bruk av pundet til deling av helse- og skattesystemer.
Det nye landet må også sikre seg en plass i verdenssamfunnet og starte prosessen med internasjonal anerkjennelse og inntreden i FN. Separatistene ønsker å beholde plassen i EU, men må etter alle solemerker søke nytt medlemskap. Det samme gjelder i NATO, og det er uvisst hvor lang tid de prosessene vil ta.
Splittelse
Også i London vil konsekvensene av et ja bli tydelige. Verdens sjette største økonomi splittes, mister nesten en tredel av landområdene sine og viktig energinæring i nord.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Det som blir igjen om Skottland drar, er et svært redusert land, sier forfatteren Martin Amis til nyhetsbyrået Reuters.
Flere frykter at resultatet av splittelsen vil bli mindre innflytelse og makt i verden for en gammel stormakt.
Hva britene skal gjøre med flagget, er fortsatt uklart.
Forsoning
Det har vært en følelsesladd avslutning på valgkampen, og noen frykter vondt blod.
– Folkeavstemningen har vært nervepirrende og veldig splittende. Uansett resultat kommer sårene til å være dype, og det vil ta lang tid å lege dem, mener kommentatoren Bill Coles ifølge Reuters.
Den skotske ja- og nei-siden må klare å leve sammen også fredag, understreker den skotske kirken og kaller inn til gudstjeneste i helgen for å preke forsoning.
– Vi må huske at vi hører sammen i samme Skottland, sier kirkeleder John Chalmers til nyhetsbyrået.
– Når vi våkner den 19. september, må vi være klare til å jobbe sammen, jobbe for Skottlands fremtid og jobbe sammen med naboene våre i England, Wales og Nord-Irland. Uansett resultat, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Fakta om skotsk selvstendighet
* 18. september går skottene til urnene for å ta stilling til om Skottland skal løsrive seg fra Storbritannia.
* Det skotske selvstendighetspartiet SNP under ledelse av førsteminister Alex Salmond ønsker å beholde pundet som valuta og forbli en del av EU.
* Skottland har vært en del av Storbritannia siden i 1707, da kongeriket i nord ble forent med England og Wales. Skottene har siden hatt ulike grader av selvstyre.
* Skottland har sin egen folkevalgte forsamling, men London styrer fortsatt utenriks- og sikkerhetspolitikken. Økonomien er blitt stadig tettere sammenvevd. (©NTB)
NTB
