Inger (67) var pinsevenn og ble katolikk: – Jeg har kjempet med læren om Maria
Inger Helene Møinichen har stilt mange spørsmål etter at hun konverterte.
Inger Helene Møinichen var med i en pinsekarismatisk menighet i 30 år.
Men etter hvert kjente hun behov for mer liturgisk innhold.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun begynte å fatte interesse for Den katolske kirke, men våget ikke helt å ta steget.
Inspirert av Ulf Ekman
Da Ulf Ekman konverterte til Den katolske kirke i 2014, ble hun enda mer nysgjerrig.
– Det var ikke Ulf Ekman som gjorde at jeg ble katolikk, men hans konvertering ble som bensin på bålet, forteller Møinichen.
Det skulle likevel ta mange år før hun konverterte.
Men i 2021 tok hun steget fullt ut.
Dagen møter henne i pilegrimsbyen Medjugorje i Bosnia-Hercegovina.
Byen er kjent for sine Maria-åpenbaringer, som skal ha holdt på her siden 1981.
Den ferske katolikken har reist til landsbyen sammen med en norsk gruppe for å finne ut mer om hva hun egentlig tror på når det kommer til Jesu mor.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
En ryggmarksrefleks
Møinichen forteller at hun mange ganger, i møte med katolsk teologi og spiritualitet, har reagert med en ryggmarksrefleks.
– Men det der står jo ikke i Bibelen.
Hun forklarer:
– Det har vært mye frem og tilbake. Det hendte jeg hørte noe i et katolsk foredrag og tenkte, det tror jeg ikke på. Det står det ikke noe om i Bibelen, sier Møinichen.
67-åringen har vært begeistret for Den katolske kirkes liturgi og symbolikk, det å gjøre korsets tegn og tenne lys.
– Men det med Jomfru Maria har vært litt vanskelig for meg, sier hun.
Tidligere kunne hun ta fram en Maria-figur til jul og tenke at Jesu mor var et godt forbilde.
– Men da jeg ble katolikk, fikk Maria en større betydning.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den tvileren
Hvilken betydning Maria skulle ha, har vært en vrien prosess.
– Noen sier at Maria skal lede oss, men da har jeg tenkt; det er jo Den hellige ånd som skal lede oss. Så akkurat det setter jeg spørsmål ved, sier hun.
Hun har også fått høre at Maria går i forbønn for de troende, som er tradisjonell katolsk lære.
– Da har jeg tenkt, men er det ikke ånden som går i forbønn for oss med usigelige sukk? Så har jeg tenkt at kanskje vi kan ha flere forbedere?
Møinichen har sagt til seg selv at hun skal prøve å ikke overtenke.
– Det er vel noe med å ikke være den tvileren hele tiden. Jeg har blitt utfordret på at jeg ikke skal protestere mot Maria og kanskje heller kjenne på kjærligheten til Maria. Ja, egentlig, det, sier hun.
Forstått tradisjonen
Hun tror at det som kan være vanskelig for lutheranere er forholdet til Bibelen.
– Jeg er vant til å se etter hva som står i Bibelen. Etter hvert har jeg forstått mer av tradisjonen. De første kristne hadde jo ikke en ferdig bibel. De hadde loven, salmene og profetene. Så de måtte finne ut av mye.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun fortsetter:
– Mye av dette kan vi lese om hos kirkefedrene. Jeg har lest flere bøker som jeg har hatt stor glede av, og som jeg aldri ville ha lest før.
Dagen har møtt flere katolikker som snakker til Jomfru Maria som venn.
Også det har vært litt vanskelig.
– Jeg har gjort det litt, men så har jeg trukket meg tilbake. Men jeg kan ikke fortsette å gå så mye fram og tilbake når det gjelder Maria. Jeg må være åpen og finne ut mer av det. Jeg har valgt å tro på kirkens lære og må jo ikke tenke ut alt på nytt og finne ut av alt, sier hun.
Stilt spørsmål
Sverre Langeland har vært prest Den norske kirke hele sitt voksne liv, men konverterte og ble katolikk i påsken.
Han forstår at konvertitter kan stille spørsmål ved kirkens syn på Jomfru Maria.
– Selv har jeg stilt spørsmål ved de Maria-dogmene som har blitt slått fast som kirkelære i senere tid. Jeg spør meg hvilken status de skal ha. Så det synes jeg er litt utfordrende, sier Langeland.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig har Langeland sett mer av hvor tett forbindelse det er mellom Jesus og hans mor.
– Maria kalles Jesu mor og Guds mor. Hun har en helt spesiell plass i Guds frelsesplan, sier han.
Får ikke ny harddisk
Selv om Langeland anerkjenner Marias plass, har han ikke tatt rosenkransen inn i sitt personlige bønneliv – ennå.
I rosenkransen henvender man seg til Jomfru Maria.
– Jeg ber til Den Treenige Gud, men har ikke problemer med å be Guds mor om forbønn, og deltar i rosenkransen sammen med andre, sier han.
Langeland presiserer at det ikke er slik når man konverterer at alle punktene i den katolske katekismen faller på plass i hodet.
– Man får jo ikke en ny harddisk i skallen. Man går inn i et stort rom, en katedral og oppdager ting underveis. For min del er dette en oppdagelsesreise i det veldig store rommet, som Den katolske kirke er. Og i dette rommet er Jesus og hans kors i sentrum.
