Nå gjelder det deg og meg

En helt spesiell andakt i dag. Her vil jeg stort sett bare la et bibelord tale.

Og så er mitt håp at vi ber Gud ransake våre hjerter, og spør, både for forsamlingen vår sin skyld, og også for egen del: Er det noe Gud vil at jeg selv skal ta et oppgjør med?

«Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme farlige tider. For menneskene skal da være

egenkjærlige,

pengekjære,

skrytende,

overmodige,

spottende,

ulydige mot foreldre,

utakknemlige,

uten aktelse for det hellige,

uten naturlig kjærlighet,

uforsonlige,

baktalende,

umåtelige,

voldsomme,

uten kjærlighet til det gode,

svikefulle,

oppfarende,

oppblåste, 
slike som elsker sine lyster 
høyere enn Gud.

De har skinn av gudsfrykt, 
men fornekter dens kraft. 
Slike skal du vende deg fra.» 
(2. Tim 3,1–5)

Som du ser handler dette om langt mer enn synder vi oftest snakker om, så kanskje noen hver av oss trenger å komme fram for Gud i selvransakelse og syndsbekjennelse. Må Gud hjelpe oss til å være ydmyk nok til det.

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg og kjenn mine mangfoldige tanker, se om jeg er på fortapelsens vei, og led meg på evighetens vei!» (Salme 139,23–24.)

«Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.

Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Johs 1,8–9)