Også når du ikke ser Ham
Alt raste for Job. Alt det gode han kunne lene seg på ble tatt fra Ham. Også på sin kropp fikk han kjenne den dypeste smerte. Men midt i alt dette som han overhodet ikke forsto, forlot han ikke Gud.
I Job 35,14 leser vi: «Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak, og du må vente på ham.» Dette, og at David kunne skrive lovsanger i dypeste nød, inspirerte til noen vers.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Støttene faller,
alt rives vekk.
Jeg står alene,
lammet av skrekk.
Når alt det gode
jeg lente meg på
ikke er ikke mere,
alt har gått i stå.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Motløshets tanker
vil lamme mitt sinn,
og angsten den banker
på og vil inn.
Støttene falt og
alt ble revet vekk.
Nå står jeg alene,
lammet av skrekk.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men er jeg alene?
Ikke helt sant.
Jeg har jo fått Jesu
løfter som pant.
Gud er der alltid
om jeg ikke ser,
om jeg ikke merker
det når jeg ber.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jeg ber i nøden
mer skrik enn en bønn,
men bønnen er hørt,
av Jesus Guds Sønn,
Som David som skildret
sin dypeste nød,
og samtidig takket
med iver og glød.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Så gjør jeg det samme.
Vet Gud er meg nær,
Og når allting raser,
er Han særlig nær.
Han ser mye lenger
og bedre enn meg.
I dypeste mørke
Han drar meg til seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Og en dag vil solen
skinne igjen.
Av hjertet jeg takker,
min Frelser og venn.