KIRKENS EGENART: Faren er at strategi kun blir tiltak og aktiviteter i en tid der så mye skal måles, telles og rapporteres. Her har soknepresten en helt sentral rolle overfor stab og menighetsråd –midt i folkekirkevirkeligheten - til å fastholde kirkens egenart som noe annerledes – et tegn på Guds Rike som er nær med nåde og levende liv.
Illustrasjon: Vidar Ruud, NTB Scanpix
Presten som formidler av spiritualitet
Hva innebærer det å være pastoral leder i menigheten? Dette spørsmålet kan besvares på flere nivå. Kirken i Det nye testamente beskrives både som et åndelig fellesskap – en organisme – og i pastoralbrevene også tydeligere som en organisasjon.
Organismen og organisasjonen kan ikke skilles skarpt fra hverandre. Her vil jeg likevel fokusere kirken og menigheten som en organsime, vel vitende om at gode strukturer kan stimulere det organiske livet, mens dårlige strukturer kan hemme og kvele det.
Det organiske livet den pastorale leder skal stimulere og formidle, gjennomsyres av relasjoner.
Relasjonen til Gud – å stadig lære å kjenne Gud som en nådig Gud.