Denne Bibelen står for halvparten av bibelsalgene i Norge

Med årlige salgstall på rundt 25.000 har konfirmantbibelen siden forrige utgave i 2011, stått for omkring halve bibelomsetningen i Norge. Det gir forventninger til salget og bruken av 2024-versjonen også. 

Utgaven som kom før sommeren, er i høst sluppet løs på de første konfirmantene, og i vinter kommer det nye og spenstige digitale ressurser til hjelp for kateketer, prester og andre som deltar i konfirmantundervisningen.

Lanseringen av en såkalt digital verktøykasse finner sted i februar. Samtidig er nå et nytt opplag av årets konfirmantbibel, med et omslag som er noe endret fra førsteopplaget, underveis, opplyser Bendik Vollebæk til Kristelig Pressekontor. 

Han er prest og har vært fagutvikler for konfirmantprosjektet i Det Norske Bibelselskap i to og et halvt år.

Konfirmantbibelen har samme bibeltekst som de øvrige 2024-utgavene, men i tillegg ressurssider bak i boka, eller en slags «studiebibel light», som Vollebæk kaller det. Dessuten blir altså en database med pedagogiske forslag på nett presentert om kort tid. 

Almaas som Adam?

MF vitenskapelig høyskole avholder årlig en faglig samling for kirkeansatte som underviser konfirmanter og annen ungdom, kalt UKT-konferansen. På høstens konferanse fikk deltakerne en utfordring til kreativ tenkning rundt sentrale bibeltekster:

– Hvis Første Mosebok ble filmatisert, hvem skulle da spilt Adam? Og hvem skulle spilt Eva? spør Vollebæk konfirmantlærerne. 

Diskusjonen går heftig når det skal foreslås hvem som skal fylle urmenneskenes roller. Forslagene hagler: Kanskje afroamerikaneren Morgan Freeman med sin karakteristiske dype stemme? Eller hva med Denzel Washington? Eller kanskje Jon Almaas? Og Eva? Kunne det være Anne Hathaway, eller Zendaya? tenker noen. 

Oioioi!

Bendik Vollebæk har hentet spørsmålet om hvem som kan spille Adam og Eva fra bibelpodkasten Oioioi! Den er et eksempel på det Bibelselskapet har utviklet som en konfirmantressurs i forbindelse med den nye konfirmantbibelen. 

Bak podkasten står pinsekjendisene Johanne Bruun og Thomas Neteland. De bidrar med høy fjasefaktor og «uten kompetanse eller ansvar», som programlederne uttrykker det.

Når konfirmantgrupper skal lage sine egne oi-eblikk, som Bruun og Neteland kaller dem, blir ungdommene utstyrt med en nettside med nøye utvalgte lydklipp. Sjanger og innpakning kan konfirmantene velge selv når dramatiske bibeløyeblikk hypotetisk skal framstilles som spillefilm. 

Som i scenen hvor Eva gir frukten til Adam. Trengs det et episk scifi-sus der du ser for deg at du svever over verden? Eller skal det være en lettbent musikal der en svulstig trombone bærer hovedpersonene i en jazzete swingdans, midt i Edens hage? Eller kanskje trengs det en skikkelig trommevirvel før øyeblikket da synden introduseres i verden?

Vollebæk og kollegene hans i Bibelselskapet håper denne typen meme-ifisering av bibelfortellingene skal bidra til at unge får øynene opp for rikdommen og humorpotensialet i historiene og at de skal oppdage at man kan ha det gøy med Bibelen. 

– Drømmen er at de ikke skal se på Bibelen som en museumsgjenstand fra konfirmanttiden, men en levende bok, sier Vollebæk som har vært ungdomsprest på Holmlia sør i Oslo. 

Middelaldersk

Ungdommer flest er svært digitale, men i møte med Skriften vil de gjerne ha en «ordentlig bibel» i fysisk format. Det er noe av grunnen til at Bibelselskapet har valgt å investere i en tradisjonsrik innbinding, blant annet med marmorering, det vil si dekorative mønstre som er påført sidene i produksjonsprosessen. 

– Slike små detaljer gir en opplevelse av å gå inn i en stor historie og en tradisjon med lange linjer, mener Vollebæk.

Tradisjon er også en del av inspirasjonen for verktøyene bakerst i boka. Her er det for eksempel en rekke illustrasjoner av kunstneren Børge Bredenbekk, som blant annet har formet frimerker og bidratt med design til merkevarer. Tegningene hans for Bibelselskapet er inspirert av «den fattiges Bibel» fra middelalderen, visuelle fremstillinger som ligner glassmalerier og som zoomer inn på enkeltmenneskers historier fra ulike bibelfortellinger. 

– Dette skjedde i en tid da mange var analfabeter, sier Vollebæk og påpeker at det ikke er første gang kirken står overfor en generasjon som sliter med å forholde seg til tekst. 

– Det har skjedd før at mange har følt at det var vanskelig å lese og derfor ikke har kjent så godt til Bibelens innhold. Vi har prøvd å hente fram strategier kirken har brukt gjennom hundrevis av år, forklarer han.

Bibelaktivistisk

Årets konfirmantbibel trekker også inn kirketradisjoner utenlands fra, som tidebønner fra den ortodokst inspirerte Kristuskransen fra Sverige. Det vises også til den ignatianske måten å lese Bibelen på, som kort kan gjengis som en oppfordring til å lese meditativt for deretter å finne måter å handle på ut fra det som står. 

– Denne lesemåten er som skapt for en generasjon som vil gjøre noe aktivistisk med det de leser i Skriften, sier Vollebæk som mener verktøyene har det til felles at de gir muligheter for teksterfaring på et dypere plan. 

– Det er helt med vilje, sier han og peker på at mange voksne, og spesielt kirkelig ansatte, har en forventning om at en bibeltekst skal ha noe å tilby eller si noe om eget liv. Gjør den ikke det, vil mange oppfatte den som et problem. 

Konfirmantopplæring

Vollebæk peker på forskning som viser at generasjonen som har vokst opp med KRLE i skolen, ikke har tilsvarende forventninger.

– For barn er Bibelen saksinnhold. De lærer om en tradisjon. Det er noe utenfor dem selv som de skal forholde seg til, men ikke noe som nødvendigvis treffer dem, forklarer Vollebæk som mener oppslutningen om kirkelig konfirmasjon er overraskende stabil, tross sekulariseringen av samfunnet. 

– Med hele bredden av 14- og 15-åringene er det jo årlig omtrent en halv generasjon som hvert eneste år er med på konfirmantopplæring. Det vil si at mer enn 30.000 norske tenåringer ikke bare er innom en gudstjeneste i 35 minutter på julaften, men at vi som kirke virkelig lever et liv sammen med dem, sa Vollebæk under MF-seminaret.