«Det var her i asken, under brente takplater, at kirken gjenoppstod»
Volden mot kristne i Afrika sør for Sahara fortsetter å øke. Pastor Andrew fra Nigeria opplevde at landsbyen deres ble angrepet og lagt i ruiner.
«Jeg våknet av at naboen stormet inn i huset vårt og ropte; Boko Haram angriper Guyaku. Jeg løp ut i natten og så rekker av hus i flammer. Vi løp for livet mot fjellene og gjemte oss der i hulene mens brannen slukte hele landsbyen»
«Mens jeg satt der i mørket hvisket jeg en bønn for menigheten: ‘Herre, må Du styrke deres tro, og selv om de blir bortført, må de ikke fornekte Deg, Jesus, men holde fast på troen’.»
Landsbyen i ruiner
Ved daggry våget de seg ut fra gjemmestedene. Det som møtte dem i landsbyen var et fryktelig skue. Luften var fremdeles tung av røyk som steg opp mens hjem etter hjem raste sammen. Boko Haram hadde stjålet alle deres eiendeler, og det de ikke kunne ta, hadde de brent.
«Ødeleggelsene var så store at jeg ikke så for meg at vi kom til å komme sammen for å tilbe igjen. Kirken lå også i ruiner. Vi mistet alt.»
Håpet reiser seg
På tross av dette oppmuntret Pastor Andrew de kristne til å stole på Herren, bli værende i Guyaku og gjenreise landsbyen. Likevel flyktet mange av de kristne til nærliggende landsbyer.
Men noen ble værende, og begynte å gjenoppbygge hjemmene sine. De reiste håpet i Guyaku, og flere begynte å vende tilbake.
Boko Haram ønsker å utslette de kristne fra regionen – men Gud gjenoppbygger disse samfunnene til å være sterkere enn de var før
På et tidspunkt kjente Pastor Andrew at det var på tide å samles igjen. «Jeg samlet noen menighetsmedlemmer og vi tok med oss alle våre brente takplater og stokker fra skogen og bygde en provisorisk kirke.»
Det var under dette taket av brente plater, at Gud reiste opp igjen kirken.
«I dag har vi en ny kirkebygning, og menigheten er større en den var før angrepet. Det Fienden ville ødelegge – multipliserte Gud.»
Åpne Dører er til stede i Nord-Nigeria og bidrar med blant annet nødhjelp, traumeveiledning og hjelp til gjenoppbygging av hjem og landsbyer.
Andrew sier «Mitt hjerte strømmer over av takknemlighet.»
«Dersom det fantes et større ord enn tusen takk ville jeg ha brukt det. Dere er med å styrke de kristnes håp slik at de kan fortsette å utbre Guds rike.»
Døden har ikke det siste ordet
Pastor Andrew går ut i den strålende afrikanske solen, og hilser på menighets- medlemmene med et stort smil. Gleden han bærer på er smittsom. Selv om forfølgelsen er hard, er det ikke den som preger Andrew. Det er håpet i Jesus.
Når vi spør ham om angrepet har svekket ham, eller gjort ham redd for å følge Jesus og lede Hans folk svarer han enkelt, men kraftfullt: «Komme det som komme vil; Jeg vil aldri se meg tilbake, for jeg vet at det er en belønning som venter meg der fremme.»
Om brente takplater er alt du har, så vil Gud komme og møte deg der når du søker Ham av hjertet. Vårt håp er ikke forankret i oss selv eller våre omstendigheter, men i Jesus og Hans oppstandelse. Døden har ikke det siste ordet.