Etiske husregler for Dagen og Korsets Seier

Reglene ble vedtatt i april 2020 og revidert november 2021.Her kan du laste ned en PDF-versjon.

Dagen er en kirkelig og partipolitisk uavhengig avis, og vi baserer vår redaksjonelle virksomhet på prinsippene i Redaktørplakaten, reglene i Vær varsom-plakaten og på Dagens statutter fra 1919.

Dagen skal være en kristen stemme som utruster, avslører og forandrer.

Dagens medarbeidere skal opptre sannhetssøkende, raust og modig.

Dagen og Korsets Seier ønsker medarbeidere som er samfunnsengasjerte og har god kjennskap til Kristen-Norge. Det er positivt dersom medarbeidere vil delta i menighetsliv på lokalt plan eller dele sin tro.

Habilitet

Redaksjonelle medarbeidere skal opptre slik at det ikke kan oppstå tvil om deres habilitet og redaksjonens uavhengighet.

Ingen redaksjonelle medarbeidere kan ha sentrale verv eller posisjoner i Kristen-Norge, da det kan få betydning for egen habilitet og Dagen/Korsets Seiers omdømme. Med sentrale verv eller posisjoner menes nasjonale styrer i kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk. Redaksjonelle medarbeidere skal drøfte med nærmeste overordnede hvis man får spørsmål om å gå inn i andre posisjoner og verv hvor man blir talsperson utad i Kristen-Norge.

Redaksjonelle medarbeidere kan som hovedregel ikke ha et ansettelsesforhold i kirkesamfunn eller organisasjoner i Kristen-Norge. Dispensasjon kan gis av sjefredaktør. Da kan medarbeideren ikke drive journalistikk på eget kirkesamfunn/organisasjon.

Redaksjonelle medarbeidere bør heller ikke ha slike verv eller posisjoner i politiske organisasjoner eller interesseorganisasjoner/nettverk som driver påvirkning i samfunnet for øvrig. Redaksjonelle medarbeidere kan heller ikke være medlemmer av politiske parti. Presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner er unntatt. Der oppfordrer Dagen medarbeiderne til å engasjere seg og påta seg verv.

Det stilles strengere krav til redaktører enn til øvrige medarbeidere. Redaktører bør bare ha lokale tillitsverv.

Redaksjonelle medarbeidere bør være varsomme med å drive journalistikk på kirkesamfunn, organisasjoner og nettverk hvor nær familie eller nære venner har sentrale verv eller posisjoner. Det vil for eksempel gjelde hovedstyrer, landsstyrer og kirkemøte og kristne skoler.

Redaksjonen ønsker å være åpen og bidra til å skape tillit mellom lesere og journalister og redaktører. Derfor blir alle skrivende journalister og redaktører presentert på egen kontaktside på dagen.no og korsetsseier.no. Her skal man oppgi ansettelsesforhold utenfor Dagen/Korsets seier som går inntil to år tilbake i tid. Man skal også oppgi relevante verv og posisjoner i organisasjoner og nettverk på nasjonalt plan. Den ansatte skal kontakte nærmeste overordnede hvis man er i tvil. Redaktører skal også oppgi verv på ledernivå i menigheter.

Opptreden i sosiale medier

Journalister skal ikke opptre som aktør eller delta i polemikk på saksfelt man dekker eller kan komme til å dekke.

Redaksjonelle medarbeidere har ansvar for å opptre på en måte i sosiale medier som ikke er egnet til å skade Dagens/Korsets Seiers troverdighet, tillit eller uavhengighet. Ansatte skal opptre under eget navn i sosiale medier.

Sosiale medier er en viktig kilde til gode tips og nye stemmer. Derfor oppfordres redaksjonelle medarbeidere til å bruke disse aktivt. Når man følger partier, organisasjoner og offentlige personer vil det være viktig å følge bredden av kilder.

Når man deler saker i sosiale medier, skal man være varsom med valg av formuleringer slik at journalister eller redaksjonen ikke tar stilling i saker vi omtaler.

Medarbeidere bør unngå å selv bli sponset i sosiale medier av andre aktører. Den ansatte skal kontakte en redaktør hvis man får tilbud om sponsing.

Intervjurutiner

Vi skal være uavhengige og ikke gi etter for press verken fra urutinerte eller rutinerte kilder. Husk at kilder som kan være rutinerte på ett felt, kan være urutinerte på et annet felt. I møte med urutinerte kilder er det god skikk å forklare hvordan journalister jobber og lage trygge og forutsigbare rammer for kildene. Det er vårt ansvar at de forstår når det er en intervjusituasjon.

Sitatpraksis

Kilder skal kjenne seg igjen i uttalelsene som blir publisert. Signalord i sitat skal være avgitt av kildene og ikke være lagt inn i journalistens spørsmål for deretter å bli omgjort til sitat av redaksjonen. Sitat i titler skal finnes igjen som sitat i saken. Som hovedregel gjennomfører vi muntlige intervju med mulighet for oppfølgingsspørsmål.

Sitatsjekk

Vi gir som hovedregel sitatsjekk til kilder som ber om det. Urutinerte kilder bør gjøres oppmerksom på at de har mulighet til sitatsjekk. Sitatsjekken kan foregå muntlig eller skriftlig. Det skal som hovedregel avtales et tidspunkt for når sitatsjekken sendes over og frist for tilbakemelding. Blir ikke fristen for tilbakemelding overholdt, skal vi gjøre det klart for kilden at vi står fritt til å publisere.

Vi skal trygge urutinerte kilder i kontroversielle saker. De bør få informasjon om konteksten deres sitater blir brukt i.

Samtidig imøtegåelse

Alle som får sterke anklager av faktisk art rettet mot seg skal få forelagt alle anklagene som kommer fram i saken og få rimelig tid til å svare på dem. Vi skal notere ned alle forsøk på å få kontakt med kilden med dato og klokkeslett, samt hva de blir forelagt. Notatene oppbevares på sikkert sted som dokumentasjon. Bilder

Bilder er viktige for å dokumentere det som skjer. Noen situasjoner krever at man tar ekstra hensyn, som nærbilde av folk i bønn, sorg etc. Når vi fotograferer mennesker i bønn, forbønn o.l. og de utgjør hovedelementet i et bilde og er identifiserbare, skal vi informere dem før vi publiserer. Dette gjelder ikke når vi tar bilder av mennesker som har en rolle som prest, forsanger o.l. på en scene. Det er god skikk å ha navnet på alle sentrale personer som er med på bildet. Siden vi ikke har mulighet til å være ute på alle sakene vi skriver, er vi avhengig av også å få tilsendt bilder fra kilder. Bildene skal ikke være manipulert.

Barn og unge som kilder

Barn og ungdommer er viktige kilder. Vi har et ansvar for å la dem komme til orde. Vi skal være ekstra hensynsfulle i møte med barn og unge når det gjelder utvalg av sitater, bilde og vinkling. Når vi intervjuer barn og unge under 16 år skal vi innhente samtykke fra foresatte. Hvis foresatte ikke har gitt samtykke på forhånd til f.eks. en skole eller en leirarrangør, kan barna eller ungdommene selv kontakte foresatte mens vi er til stede slik at vi får nødvendig samtykke.

Anonyme kilder

Anonyme kilder kan brukes i situasjoner der det er vanskelig å fremskaffe viktig informasjon ved hjelp av åpne kilder.

Informasjon fra anonyme kilder skal bekreftes eller sannsynliggjøres fra flere hold og behandles med særlig varsomhet og kritisk blikk. Journalister bør vurdere kildens motiv og rolle og hvorfor de ønsker at saken skal publiseres.

Redaksjonen skal vurdere anonymitet i sensitive saker der barn eller andre sårbare kilder er involvert.

Sitatsaker

Sitatsaker skal være basert på anerkjente, redaksjonelle kilder. Kilden skal krediteres i første avsnitt. Hvis flere medier omtaler samme sak, er det en fordel å sitere flere medier. Vi bør i størst mulig grad bruke egne formuleringer når vi skriver. Sørg for at saken har høyt nok presisjonsnivå og at ulike perspektiv kommer fram.

Sitatsaker bør ikke inneholde mer enn to-tre direkte sitat. Som hovedregel skal man ikke ta mer enn to sitat per person som uttaler seg i saken. Det er en fordel om vi kan bygge ut saken med egen bakgrunnsinformasjon.

Vær spesielt kritisk til kildebruk i internasjonale saker: Vær varsom hvis bare én kilde omtaler en hendelse, sjekk om flere har meldt det samme.

Vær varsom med å formidle særlig følsomme historier av personlig karakter. Dette gjelder spesielt i saker der det er grunn til å anta at kilden ikke er medievant. I slike tilfeller skal kilden som hovedregel kontaktes før eventuell publisering.

Som hovedregel skal vi gjøre egne undersøkelser før vi lager sitatsaker på konflikter i Kristen- Norge for å sikre høyt presisjonsnivå.

Husk at krav til dokumentasjon og samtidig imøtegåelse også gjelder sitatsaker.

Kommentarfelt

I Dagen ønsker vi et levende kommentarfelt der ulike syn får god plass og uenigheter imøtegås med en respektfull tone.

For å sikre dette har redaksjonen et ansvar for å raskt fjerne innlegg som bryter med god presseskikk. Se særlig etter brudd på Vær Varsom plakatens krav som gjelder privatlivets fred, forhåndsdømming, negative personkarakteristikker, udokumenterte påstander og samtidig imøtegåelse. Vi skal ha lav terskel for å fjerne enkeltkommentarer som befinner seg i en gråsone.

Avisen bør følge ekstra godt med på saker som er personlige, hardt vinklet og der vi har erfaring med et ufint kommentarfelt. Mot slutten av vakten bør derfor frontsjef være særlig varsom med å publisere slike artikler på Facebook. Frontsjef skal også vurdere å stenge kommentarfelt når man ikke har mulighet til å moderere.

Om fjerning av artikkel eller facebookpost vurderes, skal sjefredaktør kontaktes.

Rettelser

Feil og mangler skal rettes. Vi skal ha lav terskel for å publisere rettelser. Vi har tre nivåer av rettelser.

«Dagen presiserer»

Denne bruker vi når det ikke er påviselige feil i saken, men når vi i ettertid ser at formuleringer kan ha ført til misforståelser.

«Dagen retter»

Denne bruker vi ved både faktafeil og feilsitater.

«Dagen beklager»

Denne brukes når vi gjennom feilaktige opplysninger eller påstander har skadet folk, firma eller institusjoner. Den brukes også hvis vi publiserer en sak eller påstander det ikke er hold i og som ikke burde ha vært publisert. Denne formen skal bare brukes hvis Dagen kan lastes. Det er sjefredaktør som avgjør når denne skal brukes.

Når vi skriver rettelsene, skal vi ikke dekke til feil, men forklare hva som er feil og evt. hva som er riktig. På papir skal rettelsene i egen notis på fremtredende nyhetsplass. På nett skal feilen rettes opp og dokumenteres i en rettelseslogg under saken. Rettelse av skrivefeil eller forbedring av tittel/ ingress eller andre formuleringer skal ikke inn i loggen.

Reiser og gaver

Dagen betaler som hovedregel større utgifter til reportasjereiser, kurs og konferanser selv. Redaksjonen betaler også som hovedregel for medarbeidernes mat ute på oppdrag.

Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta eksterne gaver ut over det som har rent symbolsk verdi. Vi kan takke ja til en kopp kaffe, men ikke til en kaffemaskin.

Redaksjonelt ansatte oppfordres til å søke stipend fra presseorganisasjoner, Fritt Ord og andre uavhengige stipendgivere.

Vi kan gjøre unntak om å delta på invitasjonsreiser hvis reisen ventelig vil gi redaksjonelt stoff eller kompetanse som vi ellers ikke har tilgang til. Vi skal da be om å få faktura på kostnadene. I enkelte tilfeller, for eksempel når vi får tilbud om å være med på hjelpesendinger eller få skyss i bil med politikere vi har nytte av å møte, kan vi akseptere å bli med uten kostnad. Redaksjonelle medarbeidere som får tilbud om reportasjereise, skal ikke akseptere disse alene. Beslutningen tas av redaktør i samråd med journalist. De samme reglene gjelder våre frilansere. Deltakelse på reiser, middager og andre sosiale arrangementer skal avklares med overordnet og være begrunnet av faglig innhold eller av at det er av særlig betydning at Dagen er representert.

Økonomiske bindinger Redaksjonelle medarbeidere skal ikke ha økonomiske bindinger som er egnet til å påvirke journalistikken eller hvor det kan skapes mistanke om slik påvirkning.

Eierskap i bedrifter kan gi bindinger som skaper tvil om vår habilitet. Redaksjonelle medarbeidere skal derfor være varsomme med å stille seg i en posisjon hvor de har slike bindinger. Redaktører må vise spesiell aktsomhet.

Vi ser en prinsipiell forskjell på langsiktige og kortsiktige investeringer i aksjer, renter og obligasjoner. Kortsiktig aksjehandel dreier seg i stor grad om å utnytte små svingninger i aksjeverdi, og slike svingninger kan lettere utløses av redaksjonell omtale. Derfor må redaksjonelle medarbeidere utøve særlig forsiktighet dersom de ønsker å drive kortsiktig aksjehandel. Redaksjonelle medarbeidere må legge vekt på å gjøre etiske investeringer.

All handel med verdipapirer må skje på en måte som ikke er egnet til å skape usikkerhet rundt Dagens/KS’ uavhengighet og omdømme.

Redaksjonelle medarbeidere skal uoppfordret opplyse til sjefredaktøren om økonomiske interesser som har eller kan få betydning for egen habilitet eller avisens omdømme. Sjefredaktøren rapporterer sine eventuelle bindinger til styreleder.

Dagens statutter