Å adlyde Guds ord er viktigere enn alt annet – også ditt eget liv

I vårt sosialdemokrati er vi veldig opptatt av å løfte byrder av folk og ikke støte noen. Vi skal møte mennesker på en nådefull måte. Det er mye i det. Evangeliet er et budskap om nåde, om å lette mennesker for syndebyrden. God kristen etikk innebærer også at vi skal – så langt det ikke hindrer at sannheten blir formidlet – unngå å støte mennesker vi møter.

Men den kulturen vi lever i er for opptatt av at alle skal føle seg vel og alt som kan forstyrre denne følelsen bør kveles. Evangeliet vil påvirke våre følelser på en positiv måte. Vi blir kvitt skyldfølelse og vi får kraft gjennom Den Hellige Ånd. Samtidig er Bibelens budskap også krevende.

Viktigere enn livet

Bibelen og historien viser at mange har gått i døden for sin kristen tro. I mange land i verden skjer dette fortsatt. Bibelen krever at dens budskap er viktigere enn våre liv på jorden. Nå høres dette dramatisk ut og det kan det virkelig være. Samtidig vil de fleste foreldre uten betenkningstid gi sine liv om det ville redde et av barna. Samfunnet fordrer også at vi er villig til å dø for å forsvare landet vi lever i.

Det samme gjelder altså for troen på Jesus. Om vi er en sann disippel, er ikke livet på jorda verdt like mye som Bibelens budskap og vår tro.

Hva vil jeg med dette? Jeg vil sette alle våre små og store utfordringer i livet inn i et større perspektiv. Om vi vil leve som disipler, blir troen viktigere enn selve livet og synden alvorlig. Det er vanskelig å snakke og skrive om dette fordi det skremmer og det utfordrer. Det stritter imot hele vårt vesen. Vi vil leve og ha det godt.

Nye muligheter

Bibelen er full av nåde og nye muligheter. Det er ikke slik at om vi svikter eller faller i synd så møter Gud oss med ei «stengt dør». Peter fornektet at han kjente Jesus. David falt i synd så grov at mange ville tenke at nå var hans sjanser oppbrukt og framtid ødelagt.

Peter ble senere referert til som klippen kirken skulle bygges på. David ble den viktigste kongen i Israels historie og en av forfedrene til Jesus.

Om vi fornekter eller faller så er Guds nåde likevel tilgjengelig. Den som bekjenner sin synd, får tilgivelse. Men det betyr ikke at vi kan synde på nåden. En slik tanke framstiller Paulus som helt på villspor (Rom 6,1).

Bibelen har heller ikke noe imot at vi har det godt. Det skrives en masse om velsignelse, men det fordres at vi først søker Guds rike (Matt 6,33).

Ta opp sitt kors

Samtidig er altså troen viktigere enn livet. Bibelen er helt klar, og eksemplene i tekstene er mange. Skriften snakker faktisk om å fornekte seg selv og om å ta opp sitt kors hver dag (Luk 9,23–26). Er jeg villig til dette?

Paulus skriver om sitt eget liv, at han har møtt pisking, forlis og mye mere for sin frimodige tro (2 Kor 23ff).

Å si og skrive dette er utfordrende, fordi en ikke kan annet enn å ransake seg selv. Er jeg villig?

Verdt prisen

I et slikt perspektiv blir også mye av diskusjonene om hva som er synd og hva som ikke er synd mye mindre. Å velge rett og adlyde Guds ord er en nødvendighet, og det er viktigere enn alt annet – også livet.

Kostnaden ved å leve som Guds barn kan bli høy, kan ramme våre ønsker og våre tilbøyeligheter, våre lengsler og følte behov, men det er verdt prisen, om det så koster oss livet.

Det største et menneske kan vinne, er et evig liv med Gud.