Å fjerne trosstøtten angriper religionsfriheten

Statsstøtten til trossamfunnet Jehovas Vitner er fjernet. Statsforvalteren i Oslo og Viken har talt. Med et pennestrøk nektes de 16 millioner kroner.

På sett og vis er det lett å ha sympati med begrunnelsen, nemlig Jehovas Vitners praksis om å støte ut medlemmer – en meningsløs og menneskefiendtlig praksis.

Samtidig er det ikke bare Jehovas Vitner som har standpunkter som får storsamfunnet til å steile. Neste gang kan det være kristne menigheter som får gjennomgå. Neste gang kan det være statsforvalteren vurderer hver enkelt menighets syn på homofili, kvinner i lederskap eller abort. Det samme poengterer Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk i lederartikkelen «Nå kommer det religiøse smakspolitiet».

Responsen i etterkant av nyheten om støttekuttet og Selbekks leder er gjenkjennelig. Dagen og Korsets Seier har nemlig ganske mange ivrige ateister i våre kommentarfelt, og deres reaksjon er forutsigbare: «På tide å kutte all støtte til religion. Folk kan betale hobbyene sine sjøl. De klarer det i andre land.»

Nå skal det sies at staten faktisk støtter hobbyer, som diverse idrettslag. Men la gå.

At andre land ikke støtter religiøse aktiviteter kan være et poeng så lenge man likebehandles, altså enten får alle eller ingen økonomisk støtte. I Norge tar staten inn mye skattepenger som deretter deles ut til et mylder av organisasjoner innen idrett, kultur, samfunn, politikk og andre ideologiske holdninger.

Fotball, Foreningen Fri og Jesus Kristus har ett fellestrekk: De splitter befolkningen – om de er viktige eller uviktige, om de er et gode eller et onde.

Uansett, når staten begynner å forfordele aktører og meninger de liker er de på ville veier. Et eksempel på dette var når lederen i ungdomspartiet til liksom-liberale Venstre, Sondre Hansmark, ville kutte støtten til organisasjonen Menneskeverd. Han likte ikke deres synspunkter.

– Vi ønsker selvsagt ikke å forby Menneskeverd, men jeg ser ingen grunn til at de skal finansieres over statsbudsjettet, sa Hansmark til VG i 2019.

Demokratiet testes på i hvilken grad stat og myndighet klarer å ivareta samfunnets motstemmer. Og, dessverre Hansmark og Statsforvalter i Viken og Oslo, å la være å forfølge minoriteter med kuler og krutt er ikke godt nok. Tvert imot er det et absolutt minstekrav.

Dersom staten kaster penger etter meninger man liker, men struper økonomien til samfunnets uønskede, så svikter de grunnleggende menneskerettigheter som religionsfriheten og ytringsfriheten.

Selv i Vesten lar vi oss friste til å presse annerledes tenkende til å marsjere i takt med oss andre. Det er fristende å bruke penger som både lokkemiddel og brekkstang.

Men det undergraver alt Vesten liker å smykke seg med at man står for.