Å kjempe med andre våpen

Jeg var for sein med rapportene. Igjen. Vi sto midt i en krise i menigheten, og føring av regnskapet var mitt ansvar. Sammen med en drøss andre ting. På styremøtet ble jeg skjelt ut av et av styremedlemmene. Ingen av de andre tok meg i forsvar. Aldri har jeg vært så nær ved å bare reise meg og gå.

I flere dager var jeg sint og opprørt. Jeg, som natt og dag hadde forsøkt å holde ting sammen, jeg, som hadde ofret både fritid og nattesøvn og som trodde jeg hadde styret i ryggen. Jeg fortjente det ikke. De fortjente ikke meg. Jeg var klar til å levere oppsigelsen og finne på noe annet. Livet kan sannelig oppleves urettferdig, og særlig når man er på felgen.

Når Gud taler