Å se med mer enn øyne

Vi lever i et samfunn hvor Gud i stor grad har forsvunnet gjennom sekularisering og blitt forvandlet gjennom individualisering. «Gud har blitt snillere», er religionssosiologen Pål Repstads oppsummering av trosutviklingen i Norge de siste tiårene. Og at Gud er grei er jo ikke galt; problemet er heller at det er tiden som definerer Gud og ikke omvendt.

Patmos som portal

Det som troens øye en gang så tydelig og klart, blir utydelig og fordreid når vi ser livet gjennom samtidskulturens tilsølte vindu, hevder forfatteren Eugene Peterson i en bok om Johannes’ åpenbaring.

Og nettopp Johannes tenker jeg vi kan lære av. For ham er nemlig Patmos en portal hvor Gud drar teppet til side sånn at kristne kan se seg selv og verden fra et høyere perspektiv. For når himmelen åpner dørene, ser verden annerledes ut.

Han som vet hvor vi bor

«Jeg vet hvor du bor», sier Jesus (Åp 2,13), og han vet mer enn adressen: Jesu ord innebærer nemlig et brudd med de dominerende fortellingene kirkene i Lilleasia får tutet ørene fulle av.

Det samme gjelder oss: Apokalypsen framstiller en fortelling som setter folk i stand til å se seg selv og verden i lys av en større, usynlig virkelighet – en hvor Gud er aktiv og virksom – og på den måten tolke livene sine fra et annet referansepunkt enn det de har fått innprentet i kulturen de tilhører.

Sendeskjema

Den siste boka i Bibelen er på den måten en kur mot at kristne ukritisk tilpasser seg kulturen de lever i og omfavner en fremmed visjon for det gode liv – både før og nå.

Det gjør Åpenbaringsboka mer til et sendeskjema enn et endetidsskjema: En visuell og pasjonert invitasjon til å se oss selv, livet og tiden med nye øyne. Et gløtt av sol gjennom det sekulære skydekket som lar oss forstå vår egen situasjon i lys av at himmelen har makten. En påminnelse om ikke å bli så hjemme i kulturen at vi glemmer Herrens kall til trofast etterfølgelse – og hans trofasthet til alle som tror.

For han vet hvor vi bor.