Å være Jesu hender og føtter

Koffertene er nesten ferdig pakket og alle elever og lærere er straks klare til å reise på langtur med klassene sine!

Jeg er gammel i gamet nå, og har gjort dette i 25 år. De fleste kontinent er besøkt, mange fantastiske opplevelser og erfaringer er gjort, og vi har hatt gleden av å møte skikkelig bra folk og høre sterke historier.

Gamle notater

I går tok vi ut en bibel vi ikke hadde brukt på lenge fra hylla hjemme. Da seilte det ut et sammenbrettet A4-ark med mine håndskrevne notater; en tale til ei lita kirke på Malapasqua i Filippinene 10.03.2013.

Ti år siden; den bitte lille øya som var kjent for fantastiske dykkerområder rundt. Der fikk vi jobbe ut ifra en liten, men levende og varm pinsemenighet. De eide ikke mye, men hadde mer enn nok av hjertevarme, glede og raushet!

Vi arrangerte barneleir for ungene på øya, fortalte de bibelhistorier og fikk dele liv og tro. Sterke og gode dager som har blitt sittende i hjertene våre.

Nå skal vi snart igjen få arrangere barneleir, på et annet kontinent og for helt andre barn. Klassen min skal i år til en liten landsby i Hawaii, opp i den grønne åssiden full av vakre palmer, frukttrær og jungellandskap.

Vi skal få gleden av å treffe lokale barn, og gi dem dager fullpakket av glede, lek, aktiviteter, god mat, fellesskap og vitnesbyrdet om Jesus.

Samme budskap

Budskapet fra notatene i Bibelen er akkurat det samme i dag, ti år etter:

Jesus alene. Hvordan han ser enkeltmenneskene i evangeliene, og fortsatt i dag. Han bryr seg om de små tingene i vår hverdag, og han gjør de store underne. Men tenk om han hadde vært her i dag, in persona, da hadde det vært lettere. Nei, han er ikke det, men vi er her – hans utstrakte hender og føtter.

Bønnen er at vi alle ser de rundt oss, enten på vårt hjemsted eller på andre siden av jorda, der vi er, med hans øyne og hans kjærlighet!