Alle sitter vi i båten kalt «Økokrisa»

Takk, Cornelia Lingås, for dine refleksjoner om hvordan vi kan dele vår tro. «Det enkle er ofte det beste», sier du. Når vi deler vår tro holder det (i utgangspunktet) å fortelle at «Jesus og Gud og oppstandelsen er ekte».

Men glemmer vi ikke da den uløselige (!) sammenhengen mellom troen og virkeligheten, dette som jo former troens ekthet? Glemmer vi ikke sammenhengen mellom Gud som en gang ble menneske i desperat kjærlighet til hele sitt skaperverk – og som nå, midt i en økologisk krise, ber oss verne og dyrke Hagen og være Hans medarbeidere?

Men ingen ekte tro kan vel sitte i ro og mak og se på at Guds flittigste medarbeidere, biene, og andre pollinatorer dør ut, at fisk og fugl spiser plast, at halvparten av verdens dyr er utryddet, at halvparten av verdens regnskog er hugget eller brent? At varmen øker, (foreløpig) i takt med våre klimautslipp? At urfolk rammes når isen smelter. At folk som bor ved kysten må flykte når havet stiger. At stadig mer ekstremvær/klimaendringer betyr flere og nye sykdommer, mindre og dårligere mat, sult, død eller flukt. At vi alle sitter i den båten som heter Økokrisa?

Nei. Den ekte troen deler den treenige Guds sorg over hvert liv på jorden som lider og Guds sinne over det mennesket ødelegger! Den ekte troen lytter åpent til verdens fremste forskere som varsler en farligere og fattigere framtid. Den ekte troen på «Gud og Jesus og oppstandelsen» er, slik Gud er, knyttet til mennesker, dyr og økosystemer. Hvis ikke, henger den i en tynn tråd, den troen vi skal dele med andre.

Å dele troen er både enkelt og komplekst. Hvis vi i større grad lever troen, også i et enklere, grønnere og kortreist liv, med et åpent øre for Åndens innspill, vil troen oppleves mer ekte, helere og kanskje også mer glad? – både av meg selv og andre.

Lykke til med en ekstremt viktig tjeneste!

PS: Mitt nyttårsønske er at Korsets Seier har troen og en truet jord som fast spalte i bladet. Det vil kunne hjelpe flere til å leve troen bedre.