Pinsekommentar
Åndelig fornyelse
Vi må møte fornyelser med en sunn lære og en god praksis som er åpen for at Ånden kan døpe, fylle og aktualisere sitt liv i oss på forskjellige måter.
Publisert
Sist oppdatert
Det er inspirerende å merke responsen på denne vinterens åndelige oppvåkning ved Asbury universitet, og ringvirkningene det skaper. Da tenker jeg ikke bare på dem som er direkte berørt, men også på dem her hjemme som begeistres av at Gud handler på denne måten.
I vår pinsekarismatiske tradisjon er troen på, og lengselen etter, åndelig fornyelse en avgjørende ingrediens i vår teologiske forståelse.
Annonse
Det andre åndsverk
Sporer vi pinsevekkelsen bakover, treffer vi John Wesley. Grunnleggeren av metodistbevegelsen underviste om det andre nådeverk. En velsignelse som gir den kristne mulighet til å leve et liv i daglig seier over synd. I hellighetsbevegelsen på 1800-tallet brukte man ordet åndsdåp for å beskrive denne hendelsen. Møtene vektla å søke denne erfaringen.
Etter hvert utviklet det seg to teologiske retninger i hellighetsbevegelsen. En fortsatte på sporet til Wesley om det andre nådeverk, og den andre retningen ble kalt «The Higher Life» eller Keswick-bevegelsen, og la betoningen på kraft til tjeneste. Mot slutten av 1800-tallet var fokuset nå rettet mot å oppleve en åndsdåp med kraft utrustning som effekt.
Tungetale som tegn
Charles Parham, pinsebevegelsens første pioner, var den første som snakket om tungetale som tegn på åndsdåpen. Tungetale var ikke et nytt fenomen. I hellighetsbevegelsen var det mange som erfarte tungetale. Det nye var at Parhams forkynnelse om tungetale var tegnet på Åndens dåp. Det førte til at tungetale ble sett på som en normal kristen erfaring.
Min gamle lærer, Dr. Vinson Synan sier: «Forkynnelsen om Åndens dåp, med tunger som tegn, ble en plogspiss, en motor, for pinsebevegelsen og senere den karismatiske bevegelse. Folk søkte målbevisst tungetale som tegn, og i forlengelsen av det andre Åndens gaver.»
Åndelige erfaringer
Denne tilnærmingen til det å søke åndelige erfaringer var svært viktig. Det ga enorme resultater, men når man hadde fått litt avstand i tid, så man at det også ga blandede resultater.
Annonse
For dem som opplevde at mønsteret forkynnelse, omvendelse, forbønn og gjennombrudd førte til nettopp det; gjennombrudd, så ble det veldig gode resultater. Men det var mange som ikke opplevde en automatikk i dette, noe som skapte en opplevelse av nederlag og tap.
Karismatikk
Når den karismatiske bevegelsen begynte på 1950-tallet, så tok det for alvor tak i hele kirkelandskapet. Teologer, forkynnere og lærere fra andre tradisjoner begynte arbeidet med å forstå Skriften og erfaringen som pinsevennene ble kjent for. Selv om det i dag er forskjell i begreper, så er det enighet blant dem som er berørt av den karismatiske fornyelsen at alle kristne kan erfare å bli fylt av Ånden. Ikke bare én gang, men igjen og igjen.
Ta med erfaringer
I møte med fornyelse og vekkelse må vi ta med oss de erfaringene vi har gjort så langt. Blir vi for skjematiske og rigide, skaper det fort uheldige resultater for mange. Vi må møte fornyelser med en sunn lære og en god praksis som er åpen for at Ånden kan døpe, fylle og aktualisere sitt liv i oss på forskjellige måter.
Så la oss alle si: Kom, Hellige Ånd!
