Astri (58) har drevet hjelpearbeid i Norge i snart 20 år: – Antall henvendelser øker fra dag til dag
I hjembyen blir hun kalt «Engelen fra Haugesund». Den travle kvinnen synes ikke dagen har vært god hvis hun ikke har greid å glede noen.
– Jeg greier ikke å la være å hjelpe, sier Astrid Pedersen.
I vinter har organisasjonen Hjerte For Mennesker merket en sterk økning i søknader om ekstra hjelp.
– Det er tydelig at det finnes fattigdom i Norge, og at mange flere sliter nå enn tidligere. For hver dag som går, øker antall mailer, og telefoner, sier daglig leder Astri Pedersen i møte med Korsets Seier.
Gjennom de 18 årene Pedersen har drevet hjelpearbeid, har hun aldri før opplevd en sånn pågang for å få hjelp som nå.
Fortsatt er hun og en regnskapsfører de eneste ansatte i organisasjonen. Pedersen lever på sin egen uføretrygd, derfor går maksimalt av inntektene til å hjelpe mennesker.
Vi bryr oss om folk
– Vi er glade for å samarbeide med Astri, sier nestleder ved Egon Byporten, Ali Said til Korsets Seier
– Vi bryr oss! Vi er stolte av å kunne gi støtte tilbake til samfunnet gjennom støtte og bidrag til ulike lag og foreninger som vi mener gjør en viktig jobb.
Både Frelsesarmeen og Nattravnene er blant tiltakene Egon samarbeider med, i tillegg til Hjerte For Mennesker. Organisasjonen får jevnlig gratis matbonger fra Egon som kan deles ut til mennesker som trenger en oppmuntring og komme seg ut når de er midt i tøffe tider.
– Jeg må fortelle deg hva som skjedde her forleden, sier Pedersen ivrig.
Hun har nesten ikke tid til å presentere seg før hun er i gang med å fortelle fra sitt innholdsrike liv.
Hun forteller at en dag hun satt hjemme ringte telefonen og en dame spurte om det var Astri som hjalp mennesker. Pedersen svarte at det stemte.
En telefonsamtale
– Hun fortalte meg at hun hadde ett brød og en halv kilo kjøttdeig å leve av til neste trygd som var om en uke. Hun gråt, og jeg hørte hun var virkelig fortvilet.
Klokka var rundt ni på kvelden, men Pedersen lovte å hjelpe så godt hun kunne, Dermed gikk hun ut i sin egen fryseboks, fylte fire poser med mat, og kjørte hjem til henne med alle varene.
– Hun ble helt overveldet over all maten og nestekjærligheten og begynte å dele det hun hadde fått til andre. I dag er hun en inspirert hjelpearbeider som har hjulpet ti personer etter at hun selv fikk hjelp.
Det er kanskje slike historier Pedersen liker best. Hun vil nemlig at gleden av å gi skal smitte så mange som mulig, slik at gode hjelpere kan danne et nettverk over hele landet.
– Jeg kaller det ringer i vann, sier Pedersen.
– Det er så viktig at vi kan hjelpe mennesker der vi kan. Mange flere enn du tror sliter, men føler ofte på en skam. Det kan dreie seg om naboen din, en venn, kollega. Gjør hva du kan for å hjelpe din neste som sliter.
– Ikke vær redd for å spørre om folk trenger hjelp, er hennes erfaring.
Alltid en hjelper
Helt fra hun var liten har Pedersen vært opptatt av å hjelpe andre.
I dag ser hun på det som et kall, sterkt knyttet til troen på Jesus, som hun mener er det aller viktigste å gi mennesker.
Like fullt har hun erfart at en pose med mat også kan være redskapet Gud bruker til at mennesker skal finne frelse.
– Allerede på barneskolen var jeg opptatt av at alle skulle ha det bra. Det endte med at mamma alltid la med en ekstra skive med brød i nistepakka mi, for hun visste at jeg kom til å gi den til noen som ikke hadde, forteller Pedersen.
Inspirasjonen fikk hun fra moren, som var en unikt omsorgsmenneske, ifølge datteren.
– Jeg har nok arvet hjertet hennes når det gjelder å hjelpe. Samtidig sendte hun meg på søndagsskole og ba aftenbønn for meg.
Senere ble unge Astri frelst 14 år gammel og ble døpt da hun var 18.
– Troen har alltid vært en trygghet i hverdagen, og jeg er glad for at jeg kan dele den med mennesker jeg hjelper. Dette har blitt mitt kall i livet. Det gir livet mitt mening.
Hun tror Gud har en finger med i spillet når det kommer til hvilke saker hun skal engasjere seg i.
– Ja, det tror jeg. For selv om jeg gjerne vil hjelpe alle, så føler jeg på meg hvilke saker og hvilke mennesker jeg kan involvere meg med. Jeg lar meg lede av Gud hver dag.
Saken som forandret alt
Det var i 2004 det tok for alvor av med Pedersens hjelpearbeid.
– Jeg så en dokumentar på fjernsynet om to rusmisbrukere, Siv og Knut, som fortalte sin historie. Først trodde jeg det ville være en romantisk historie og at alt ville gå bra til slutt, men det gjorde det jo ikke.
For selv om de kom seg ut av rusen sammen, satt de fortsatt igjen med mange utfordringer, sier Astri.
Blant annet hadde paret stor gjeld til det offentlige, og de manglet mye av det vi andre tar for gitt i hverdagen.
Pedersen startet umiddelbart en innsamling til paret, og ikke lenge etterpå sto over 100.000 kroner på konto. Penger som skulle bli en kjærkommen hjelp til en ny start for det tidligere narkomane paret.
Så gjenstod gjelden. Den var det lite Astri selv kunne gjøre noe med, og hun forstod at her trengte hun også hjelp.
Hun sendte flere henvendelser til en rekke advokater om noen kunne tenke seg å gi en håndsrekning med å få til en gjeldssaneringsordning. 31 advokater svarte nei, men en stilte seg villig til å ta saken. Kjendisadvokat John Christian Elden påtok seg oppdraget vederlagsfritt, og ikke lenge etter var også dette på plass.
Så fikk Se og Hør nyss om saken, og de ville gjerne sponse paret med en gratis sydentur, og før noen ante ordet av det, hadde Siv og Knut plutselig et tilnærmet ordinært liv igjen.
Det ga Pedersen blod på tann. Hun kunne se at det faktisk nytter, og det var da hun tok valget om å gjøre enda mer enn hun allerede gjorde. Det var dette hun ville drive med – dette var hennes kall i livet.
– Dette paret ble mitt første «oppdrag». Der lærte jeg at det virkelig lønner seg å ikke gi opp før alt er prøvd. sier hun glad.
Hun er selv singel og barnløs, og uføretrygdet på grunn av muskulaturen i ryggen. Men hun er mest opptatt av andres utfordringer.
Hjulpet 1200 enkeltpersoner
Årene har gått og siden starten i, 2004 har kvinnen fra Haugesund hjulpet snart 1200 enkeltpersoner.
For enkelte har hjelpen også vært avgjørende for liv eller død for de impliserte, og det er mange liv som er endret med Pedersens hjelp.
– Min hjelp er avhengig av andres gavmildhet, jeg klarer ikke alt dette alene, presiserer Pedersen.
– For å holde orden på det finansielle stiftet jeg organisasjonen Hjerte for Mennesker, og har en regnskapsfører som hjelper meg. Men alt arbeidet med å ta kontakt med alle involverte gjør jeg selv, forteller Astri.
Hun er helt avhengig av donasjoner og andre bidrag, og er en tusenkunster til å møte opp på kontorene til ulike instanser for å få til samarbeid. Som regel møter hun åpne dører enten det er mat, klær, reiser, opplevelser, en kaffekopp eller noen som trenger en oppmuntring.
Fortjenstmedalje
For sin innsats er Astri Pedersen tildelt Kongens fortjenstmedalje, det skjedde i 2014, og i 2010 ble hun kåret til «Årets Hjertedame» av ukebladet Allers. Hun synes slike oppmuntringer er fine, men mener selv at det er ære nok i gleden over å kunne hjelpe andre.
– Jeg begynner dagen hjemme med en kaffe, frokost og andakt, og så tar jeg for meg alle mailer og henvendelser jeg får. Dessuten scroller jeg Facebook og leser avisene på jakt etter noen jeg kan hjelpe og glede, forteller Pedersen.
Hjelpearbeidet hennes opptar hele livet hennes. Hun ringer, skriver mailer og besøker hver eneste dag. I tillegg tar hun seg tid til å være et medmenneske, og sette seg ned og lytte når noen trenger en å snakke med.
Overbevisende
Når Pedersen først bestemmer seg for å få til noe, så blir det som oftest slik. Hun får med seg både hoteller, fornøyelsesparker, matbutikker og reisebyråer på å hjelpe mennesker i vanskelige og sårbare situasjoner.
– Jeg tror jeg kan være ganske overbevisende, sier Pedersen og smiler.
– Når jeg bruker mine overtalelseskunster er det sjelden et nei å få. De merker nok at jeg brenner for saken, og at det de gir kan utgjøre en forskjell.
Pedersens hjerte blør blant annet for dem som opplever at støtteapparatet rundt dem svikter, eller at de ikke har ressurser selv til å ta tak i prosessene. Plutselig står de i sitt livs tøffeste kamp og føler seg helt alene. Andre erfarer at hjelpen de forventet uteble.
– Det kan være snakk om mat, hjelpemidler eller en opplevelse. Fellesnevneren er at av og til kan en uventet håndsrekning fra en fremmed være det som skal til for å snu den negative spiralen.
– Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. La oss leve litt mindre for oss selv og litt mer for andre. Det gir en enorm glede og lykke i livet, avslutter Astri Pedersen.