Meninger
Ateisme og vitenskap. Kan de forenes?
Undringen over skaperverket er en sterk motivasjon for naturvitenskap.
Publisert
Den amerikanske ateistforeningen har atomer i sin logo for å gi inntrykk av å bygge sitt fundament på vitenskapen.
Etter Darwin fikk tanken om at kristen tro og vitenskap ikke kan forenes vind i seilene. Darwin var agnostiker, og snakket varmt om «skaperverket». Det var Darwins etterfølgere som skapte myten om at kristen tro ikke kan forenes med et vitenskapelig verdensbilde. Men er det slik?
Annonse
Sannheten er at Bibelen ga vitenskapen dens mandat. Store naturvitenskapsmenn som Galilei, Kepler og ikke minst Newton, hadde alle en gudstro. Undringen over skaperverket er en sterk motivasjon for naturvitenskap.
Dag uten gårsdag
Tanken om at universet oppsto for mer enn 13 milliarder år i et eneste øyeblikk, ble først formulert av presten og astronomen George Lemaitre i 1931. Universet ble dannet på en dag som ikke hadde en gårsdag.
Kjente vitenskapsmenn på den tiden var skeptiske til Big Bang-teorien, fordi den minnet om den jødisk-kristne tanken at universet er skapt av Gud.
Vitenskapen selv viser at den amerikanske ateistforeningen og andre ateister har bommet med tanke på sin egen forståelse.
Selv 30 år senere var John Maddox, redaktøren av prestisjetidsskriftet «Nature», negativ til tanken om at universet har en begynnelse. Det minnet for mye om Bibelens skapelsesfortelling.
Den kjente ateisten og filosofen Anthony Flew forlot derimot sitt ateistiske standpunkt og hevdet at vår tids største vitenskapelige gjennombrudd er oppdagelsen av Guds eksistens.
Kulturkristen
Erkjennelsen av at finjusteringen av universets lover ikke kan forklares ved en tilfeldighet, støtter heller ikke opp om et ateistisk verdensbilde. Og bedre ble det ikke for ateistene da verdens «sjefsateist», Richard Dawkins, nylig erklærte seg som kulturkristen.
Annonse
Den britiske matematikkprofessoren John Lennox skriver at det er ironisk at mens enkelte i det 16. århundre var motstandere av vitenskapelig fremskritt fordi det kunne true troen på Gud, ble vitenskapelige erkjennelser i det 20. århundre møtt med motstand fordi det økte sannsynligheten for Guds eksistens.
Undring over skaperverket
Vitenskapen selv viser at den amerikanske ateistforeningen og andre ateister har bommet med tanke på sin egen forståelse. De er ikke forvaltere av vitenskapelighet.
«I begynnelsen skapte Gud himmel og jord». Denne sannheten i 1. Mosebok kan neppe formuleres på en mer presis og forståelig måte. Den gir grunnlag for en undring over skaperverket som er fundamental for all naturvitenskap.
