Meninger
NOTER OG DIRIGENT: Hvis en musiker glemmer dirigenten i sin iver etter å følge notene, blir det ikke vakkert, skriver Arvid Pettersen. På bildet ser vi sjefdirigent Klaus Mäkelä under sesongåpningen for Oslo Filharmonien i Oslo konserthus i august 2020.
Ørn E. Borgen / NTB
Både Guds ord og Guds Ånd
Hva har en orkestermusiker foran seg på et stativ? Noter! Noe av stoffet kan de utenat, men de er avhengig av å følge notene.
Menneskelivet kan sammenlignes med musikerlivet. Gud har gitt oss skriftlig det vi skal følge. Guds ord er som notene, og sammen med dirigenten, Den Hellige Ånd, kan vi leve et liv som ærer Gud.
Hvis en musiker glemmer dirigenten i sin iver etter å følge notene, blir det ikke vakkert. Selv om man følger notene til punkt og prikke, vil man komme i utakt med orkesteret. Man begynner og slutter på feil tid, spiller for svakt eller for sterkt, og alt kommer i ubalanse.
Slik er det også når vi mennesker glemmer «dirigentens» (Åndens) ledelse og ikke tar hensyn til signalene hans, i et snevert fokus på det skrevne Ordet. Vi blir som fariseerne; taktløse og virkelighetsfjerne, hvis vi bare er opptatt av Guds ord og ikke Guds Ånd.
