Debatt

IKKE EN BEDRIFT: De første kristne organiserte ikke menighetene som bedrifter. Det fantes ikke engang kirkebygninger, skriver Sjur Jansen.

Baklengs tolkning med foretakskirker

Publisert Sist oppdatert

Skal menigheter organisere seg som bedrifter? Det mener musiker Arvid Pettersen i Korsets Seier 27. november 2022. Han mener at pastorer skal ha hånden på rattet og styre menigheten. Medlemmene i menigheten omtales som passasjerer, de skal ikke røre rattet, men være lojale. Er de uenige med pastoren, kan de ta det opp under fire øyne.

Pettersen sammenligner menigheter med bedrifter og ansatte, men da tolker man Bibelen baklengs, for de første kristne organiserte ikke menighetene som bedrifter. Det fantes ikke engang kirkebygninger.

De opprinnelige pastorene åpnet sine hjem slik at kristne i nabolaget kunne samles til middag, minnes Jesus og støtte hverandre på ulike måter.

Greske ord kan ha flere betydninger

For å argumentere for at pastorer skal være hierarkiske som bedriftsledere, viser Pettersen til Hebreerbrevet 13,7 hvor det i en oversettelse står:

«Vær lydige mot lederne deres og rett dere etter dem! For de våker over sjelene deres og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.»

Greske ordbøker gir ofte flere betydninger av ord i Det nye testamentet, i en del tilfeller kan samme ord ha enten en hierarkisk eller en ikke-hierarkisk betydning. Oversetterne velger én av betydningene, dermed tolker de teksten før vi selv får tolke.

«Vær lydige» kan også oversettes «bli overbevist». Og «lederne» kan oversettes til «veilederne». Slik får innholdet en annen tone. De greske ordene som brukes, er peitho og hegeomai.

Også i Lukas 16,31 er peitho i bruk, og der har bibeloversetterne valgt å skrive «la seg overbevise». På engelsk står det noen ganger «listen». I 1930-oversettelsen står det «veiledere» om hegeomai, og ikke «ledere» – og det står «tro» for peitho.

Handler ikke om foretakskirker

Hebreerbrevet rettes til et område eller en gruppe kristne hvor det finnes noen som mener at kristne må følge bestemte matregler, blant annet. Det er fare for at de kristne på plassen begynner å følge «fremmed lære» (Heb 13,9).

Evangeliet handler ikke om matregler, den handler om nåde, sier teksten. Oppfordringene i brevet handler om å holde fast på evangeliet. Teksten handler ikke om at en pastor skal bestemme at menigheten skal starte bruktbutikk og barnehage slik moderne foretakskirker gjerne gjør.

Slemme slaveeiere. Ikke snille pastorer

Pettersen påstår så at Paulus pålegger menigheten om å være «lydige mot deres jordiske herrer i alle ting» (Kol 3,22–23). Men ordet menighet står ikke i det avsnittet i Bibelen. Det står derimot «dere slaver». Pettersen har slettet slaveordet i sin sitering.

Paulus ser ut til å ha samme løsning som Peter når det gjelder kristne som dessverre befant seg under en maktperson. Ved at den kristne slaven viste en positiv oppførsel, kunne kanskje slaveeieren bli interessert i den kristne troen.

Teksten handler altså om slemme slaveeiere, ikke om snille pastorer.

Hverandre-ordet

Noen setninger tidligere skriver Paulus: «La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte.»

«Undervis og rettled hverandre» er en oppfordring som går til hele gruppen av kristne som brevet rettes til. Her får vi et glimt av kulturen; man hadde et felles ansvar for undervisningen og rettledningen.

Samtidig var det slik at det var apostlene som sto for garantien for riktig teologi. Silas blir kalt hegeomai i Bibelen, han reiste sammen med Paulus. Hebreerbrevet legger opp til at de som blir kalt hegeomai i teksten, står for rett lære. Man bør lytte til dem og la seg overbevise om det frigjørende evangeliet som er uten matregler.

Men denne lyttemuligheten har ikke vi i dag, for de som hadde teologisk garanti, er døde for lengst. Vi må kun forholde oss til hva de skrev.

De som kaller seg apostel i dag, har ikke denne læregarantien, vi må forholde oss til brevene fra de opprinnelige apostlene og tolke i fellesskap. Og når vi tolker, bør vi ikke ta utgangspunkt i dagens kirkekultur.

Sjur Jansen er forfatter av bøkene «De første kristne» og «Fra urmenighet til scenekirker» og eier av bloggen «Bygge Mennesker».

Powered by Labrador CMS