Barna trenger balanse i ballasten

For noen år siden var jeg ute å gikk tur ute i Bergen. Når jeg kom ytterst ute i Nordnesparken ved Akvariet, fant jeg et skilt som fortalt om Bergens siste gjenværene ballastbrygge.

Her ble det losset og lastet ballast i seilskipene som anløp og avgikk fra Bergen. Ballast, som gjerne var jord, sand og håndterbar stein, var helt nødvendige for skipenes stabilitet og seileevne.

Bergen hadde sågar en egen ballasthandler som kjøpte og tok i mot ballast helt frem til seilskutenes tid var endt på begynnelsen av 1900-tallet. Den siste ballasthandleren i Bergen het visstnok Hans Olsen.

Hvor vil jeg med denne historien?

Jo, jeg tror at vi som kirker og spesielt med tanke på barn og unge er formidlere av en ballast inn i både dagligliv og åndsliv som har stor betydning for hvordan deres livsseilas som voksne vil bli. Vi kan med ganske få ord både losse og laste nødvendig og unødvendig ballast inn i de unge generasjonens “skip”

For mye eller for lite, feil plassert eller usikret ballast når stormen eller vannet har slått innover dekk, kan skape både gode og dårlige historier. For å sitere Kari Berg i KS for et par uker siden: «Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne».

La oss sammen sørge for at riktig type og mengde ballast er på plass og sikret, når våre barn og unge møter hverdagen.

Vi må sørge for at de har den riktige “tyngden” både til ånd, sjel og kropp, basert på hva Bibelen sier om åndsliv og hverdagsliv knyttet tett sammen. Ballasthandler Hans Olsen tok betalt for ballasten, mens vi som voksne kristne ikke behøver det i dag! Vi kan fritt dele og gi det videre, på samme måte som vi fritt har mottatt det, gratis og bare av nåde!

Det har stor betydning i livsseilasen til den kommende generasjon den ballasten du og jeg gir videre!