Bevar ditt hjerte, midt i krig og uro

Jeg ser bildene, det er mange av dem. Bildene av rakettene som målrettet beveger seg mot russiske tanks. Bildene av utbrente fly og kjøretøy. Jeg kjenner meg lettet hver gang jeg ser det, for jeg vet at krigens ubarmhjertige lov er at man vinner når fienden knuses på slagmarken.

Fra første stund av krigen har jeg kjent ett stort ubehag. Ikke bare over krigen, men ubehag over følelser jeg aldri trodde jeg skulle ha: Glede og lettelse over at et annet menneske har blitt drept. For hver død russer, er dessverre ett steg nærmere fred i Europa.

Etterlyser mer forkynnelse om omvendelse

Jeg liker det ikke, jeg avskyr at jeg kan ha sånne følelser i mitt indre. Jeg som kan gå dagevis med dårlig samvittighet for den minste urett jeg begår mot andre, som ikke får ro i min sjel før jeg har oppnådd forsoning. Hvordan kan jeg «nyte» synet av unge russiske soldaters død?

En annen krig

«Bevar ditt hjerte», sier Ordspråkene 4,23, «for livet utgår ifra det». Krigen i Ukraina er ikke bare en krig med bomber og kuler, det er også en krig om våre sinn.

Selv om den brutale sannheten i denne krigen er at russiske soldater må dø i mengder for å bevare alles frihet, så får vi ikke glede oss over andres lidelse. Gjør vi det, da forvandles vi steg for steg til å bli lik hatet hos den russiske ledelsen. Vi vinner nemlig ikke denne krigen gjennom å bli et speilbilde av Putin.

Krigen gjør noe med oss alle. Enten du innrømmer det eller ikke. Vår hverdag er blitt forandret, vårt verdensbilde endret og vårt syn på andre mennesker er endret. Verden deles nå igjen opp mellom fiender og allierte.

Kristne bør moralisere mer

Det er sant at verden nå igjen deles i to; mellom en fri verden og en verden med diktatur.

Det er sant at Putins Russland må beseires om det skal bli fred i verden, men vi må alle kjempe mot det menneskesynet som enhver krig vil presse på oss; at fienden ikke lenger er mennesker som alle andre. Det er først og fremst sønner, døtre, brødre og fedre som nå dør, ikke anonyme soldater, selv om de bærer russisk uniform.

De neste ukene og månedene kommer vårt sinn til å bli ytterligere bombardert av sjokkerende fortellinger om vold, overgrep, voldtekt og ødeleggelse. Det kommer til å gjøre vondt langt inn i vår sjel. Jeg har helt til nå trodd og håpet at det kun var en minoritet som ønsket å knuse enhver ukrainsk by, drepe enhver motstander og undertrykke alle ukrainere.

Mange soldater mottar også støtte hjemmefra når ugjerninger utføres, og sender bestillingslister til plyndrende russiske soldater. Ugjerningene i denne krigen er en del av den russiske planen, planen om å rense Ukraina fra alt ukrainsk.

Kamp om verdier

Jeg skriver denne artikkelen på landsbygda i Kambodsja, et land der 1,5 millioner mennesker ble planmessig drept. Russlands planer for Ukraina er skremmende likt Pol Pots dekolonisering, Stalins utrenskninger og Hitlers løsning på «jødeproblemet».

Den som elsker Jesus, elsker barn

Russland kommer ikke til å vise noen nåde i neste etappe av krigen. Da er det fristende å gjøre som så mange ukrainere gjør, kalle russere for orker. Umenneskelige monstre som må utryddes. 

Men umenneskeliggjør vi russere, da har vi tapt krigen, om den så skulle bli vunnet på slagmarken.

For krigen i Ukraina er ikke først og fremst en krig om makt og geopolitikk. Det er en kamp om verdier. Troen på demokrati, religionsfrihet, folkerett og en rettsstat. Dette er en krig mellom troen på at hvert menneske er født med umistelige, ukrenkelige rettigheter til frihet og streben etter lykke, og ideen om at folket er til for staten.

På den ene siden av krigen står et kristent syn på menneskets verdi, som skapt i Guds bilde, uavhengig av etnisitet, kjønn og kultur. På den andre siden står et fascistisk syn på at én kultur og ett folks suverenitet, hvis overlegenhet gir rett til å underlegge seg og rense bort mindreverdige nasjoner.

Russere er også elsket

Så, når ordet fra Ordspråkene forfølger meg denne våren, så er det fordi denne krigen også er en krig om vårt sinn og våre hjerter. Om vi mister synet på at også russere er elsket av Gud, at de også er offer, at også de er som meg og deg, da vil vi miste kjernen i de verdiene som krigen i Ukraina handler om. Da mister vi oss selv.

Vi er derfor avhengig av å fornye våre sinn daglig, og om og om igjen la Guds ord tale til oss. Vi skal elske, slik Gud har elsket oss. Ja, vi skal elske våre fiender, slik Gud elsket oss den gang vi var fiender av ham. Det er en umulig øvelse i møte med forferdelige fortellinger, men med Guds hjelp er alt mulig.

Det er bare Guds kjærlighet som kan sprenge vei inn i våre sinn og bevare våre hjerter. Og det kommer han til å gjøre.