Disippel
Bibelen utfordrer oss til å følge Herren, på troskapens vei
Vi leser om mennesker som valgte å følge Herrens vei, men også om dem som valgte å ikke følge Guds lov. Nå er det vår tur til å velge.
Salme 119 er Bibelens lengste kapittel, med sine 150 vers. Salmen er en typisk læresalme, med alfabetisk oppbyggelse. Et gjennomgående tema er Guds ord og Guds vei, forstått i gammeltestamentlig kontekst som Moseloven eller jødenes Tora. I den nye pakt forstår vi Guds lov som summen av Guds ord, bekreftet av Jesus og apostlene.
I vers 30 leser vi: «Jeg har valgt troskaps vei, dine lover har jeg for øye.» I flere oversettelser brukes uttrykket «jeg har valgt trofasthetens vei».
Annonse
Synonymer
Synonymene for å velge troskaps vei ifølge Salme 119, er mange. For å nevne noen:
• de som er på den fullkomne vei, som vandrer i Herrens lov, v. 1.
• de som tar vare på hans vitnesbyrd, og som søker ham av hele sitt hjerte, v. 2.
• de som av et oppriktig hjerte priser Herren, v. 7.
• de som holder seg til Herrens ord, v. 9.
• de som gjemmer Guds ord i sitt hjerte for at de ikke skal synde mot Gud, v. 11.
• de som vil utforske Herrens stier, v. 15.
Annonse
• de som grunner på Herrens underfulle gjerninger, v. 27.
• de som vil følge Herrens bud og holde hans lover, v. 34.
• de som elsker Herrens bud og forskrifter, v. 97.
• de som innvier seg til å frykte Herren, v. 112.
Og slik kunne vi fortsatt en god stund.
Rett i Guds øyne
Å velge troskapens vei handler om et ønske om å følge Guds ord, og legge vinn på å gjøre det som er rett i Guds øyne. På troskapens vei går de som har bestemt seg for et liv i disippelskap og etterfølgelse, ikke et liv i selvrealisering. På troskapens vei går de som fordyper seg i Ordet, og som innvier seg til å forstå Bibelen.
Å leve i troskap handler derfor ikke først og fremst om å være tro mot oss selv, slik mange i dag ville argumentert. Det handler om å søke Guds vilje for livet vårt, og ikke sette egne drømmer og planer først.
Annonse
Guds plan
Jesus sa faktisk at den som ville følge etter ham, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge ham (Jesus): «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal berge det» (Luk 9,23).
Vi har alle hørt vitnesbyrd om kristne som har lagt ned sine egne planer, men senere opplevd mye større velsignelse ved å følge Guds plan.
«Om Herren vil»
Jesu bror, Jakob, skriver også noe om hvordan han ville at vi skulle se på fremtiden: «Dere som sier: 'I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der et år, driver handel og tjener penger' – og så vet dere ikke engang hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte. Dere skulle heller si: 'Om Herren vil, får vi leve og kan gjøre det ene eller det andre'» (Jak 4,13–15).
Prioritering
Å velge trofasthet handler heller ikke om å følge alle andre sine ønsker, som gjerne vil ha oss til å bidra med både det ene og det andre. I Guds rike er det nok av arbeidsoppgaver og mange som har behov for å få ting gjort.
Det handler om å søke Guds vilje for livet vårt, og ikke sette egne drømmer og planer først.
Selv synes jeg det kan være ubehagelig å si nei når noen spør om hjelp, og det til tross for at både kalender og hode egentlig har mer enn nok. Her trenger vi visdom til å skjelne og til å prioritere mellom ulike behov. Det er først og fremst Gud vi skal være trofaste mot.
Annonse
Står for sannheten
Å velge trofasthetens vei betyr også å stå for sannheten, og leve i den. I Moses sin avslutningspreken, før hans tjeneste er over, ber han israelittene velge mellom liv og død, lydighet og ulydighet:
«Jeg har lagt fram for deg liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg da livet, så du og dine etterkommere kan få leve. Du skal elske Herren din Gud, lyde hans røst og holde fast ved ham! Da skal du få leve og bo lenge i det landet som Herren med ed lovet å gi dine fedre, Abraham, Isak og Jakob» (5 Mos 30,20–21).
Man kunne så spørre seg; hvorfor ikke leve for oss selv, når Gud likevel har frelst oss for himmelen?
Jeg kommer kjapt på et par grunner til likevel å velge troskapens vei:
• Et liv i trofasthet gir troen solid forankring i Guds ord (Salme 1,1–3 og Salme 119).
• Ved å velge trofasthetens vei er vi Guds medarbeidere og får dele Guds visjon om frelse for verden (1 Kor 3,9).
• Å velge trofasthetens vei bærer med seg løfter om bønnesvar (Jak 1,16b).
Annonse
• Når vi velger trofasthetens vei, fremmer vi Herrens komme (2 Pet 3,19–20).
Ikke for pyser
Jeg husker fremdeles vitnesbyrdet til Marta, min medstudent på bibelskolen i Spania, delt på et gatemøte for mange år siden. Hun sa: «Å følge Jesus er ikke for pyser. Det er for de modige, for de som våger å legge ned sitt eget for noe som er mye større enn dem selv. Det er for dem som tør å leve i tro og ta steget ut av komfortsonen.»
På den tiden trodde jeg at det å følge Jesus først og fremst var for de svake, og at troen aller mest var for dem som ikke fikk til livene sine, slik jeg hadde hørt i en del norske kristne ungdomsmiljøer.
Legge ned sitt eget
Heldigvis er livet med Jesus for både den som trenger hjelp til å mestre livet, og for den modige som legger ut på de farligste misjonsreisene. Både den engstelige og den vågale trenger å legge ned sitt eget og gjøre seg avhengig av Herren. Og for å være helt ærlig, så tror jeg begge vil vokse i troen ved å gi fra seg kontrollen.
For et liv i disippelskap og troskap handler jo nettopp om å gi fra seg kommandoen til Herren, som både har frelst oss og som vil føre oss igjennom livet inntil vi er hjemme hos ham.
